Bilder fra valpeshow på Holemoen

Söta bror

Leo bor i Sverige og har sendt en liten hilsen til alle sine norske kull-søsken. Han kan fortelle at han er flink til stort sett alt, unntatt å vente på maten sin. Han synes hans mor kan være en smule sen med serveringen. Leo liker å kjøre bil, og han slår seg fint til ro når han er hjemme alene.
I sommer var Leo og besøkte faren sin i Malung, og han fikk masse skryt av pappa-Leos oppdretter. Han har også gått sitt første blod-spor, i enden lå en (selvfølgelig svensk) köttbulle.

Leo kommer gjerne på innkalling, men det er av og til som om hørselen hans ikke virker så godt. Det er som om synet av andre hunder kan gi ham propper i ørene...

For meg høres dette velkjent ut. Det kan virke som om Leo har noen "sjelefrender" på denne siden av grensen... :-)

- Hanne -

Store bror

Dette er storebror Sharcko (Labråtens Ruben) fra Miras kull født 6/4-2003.

Moro med klikker

Søndag 21. august samles de som har lyst til et lite treff med klikkertrening som tema. Har du anledning, er du hjertelig velkommen!
Vi møtes klokken 17.00!
Si gjerne fra om du kan komme!

- Hanne -

Uapetittelig, men ikke uvanlig

Mange hunder, også valper, spiser avføring, både sin egen og andres. Det er mange teorier rundt dette, jeg nevner noen; valpene lærer det av moren i valpekassen, fôret opptas ikke tilstrekkelig i tarmen slik at hunden ikke får i seg viktige vitaminer og mineraler, uvane m.fl. Meningene er mange, jeg lar de lærde stride seg i mellom.
Vi hadde dette problemet i flere år med våre hunder. Tidligere fôret vi kun med tørrfôr. Vi testet mange merker, både billig-varianter, fôr fra veterinær og "høykvalitets-fôr". Til enhver tid var det èn eller flere av hundene som fortsatte å spise avføring, men vi merket endring ved enkelte fôrskifter. Noen fôr-merket utmerket seg særdeles negativt, og noen få ga en klar bedring, men vi var likevel ikke helt fornøyde.
Da vi begynte å fôre med rått kjøtt, ble det helt slutt på "gjenbruks-mentaliteten" hos hundene. Jeg har ingen faglig dokumentasjon at dette var det eneste riktige for våre hunder. Jeg kan kun observere og fortelle om endringer jeg registrerer.
Mange hunder lever hele livet på tørr-fôr, de er friske og HD-frie, uten allergi eller andre hudproblemer. Men man må ha i bakhodet at dette er veldig ensidig kost, det blir omtrent som for mennesker å leve på pulverdietter. Vi spiser sjelden alle de nødvendige matvarene på en og samme dag, men over en viss periode har vi fått i oss det vi trenger for å holde oss friske og sunne.
Et godt alternativ er å gi ett eller to måltider med rå mat og ett eller to med tørrfôr, pr. dag. (Dette gjelder valp. Voksne hunder spiser en-to ganger om dagen.) En tommelfinger-regel er at en valp trenger 2 prosent rå mat av forventet kroppsvekt som voksen. Eks.: En golden-tispe vil veie omtrent 27 kilo som voksen, hun trenger da ca. 540 gram rå mat pr. dag. En golden-hannhund vil som regel veie litt mer, f-eks. 32 kilo som voksen, og han vil da trenge ca. 640 gram pr dag. Våre voksne hunder spiser omtrent 400 gram om dagen, mindre om sommeren, litt mer utenfor båndtvangperioden. Forbrenningen hos hunder varierer en del. En av våre hunder trenger f.eks. 30-50 prosent mer mat enn de andre. Dette er ting man finner ut av underveis.
I utgangspunktet er alt kjøtt, fisk og fugl flott hundemat, men det må gis rått. Bein er ikke farlig så lenge de er ubehandlet. (Ingen regel uten unntak, så klart, men det er oftere fare for mage-dreining i forbindelse med tørrfôr-foring enn det er problemer med bein i forbindelse med rå-fôring.) Hundene våre får et utvalg av grisestruper, vom, kyllingvinger, oksehale, grisehale, griselabb, koteletter, torsk, lever, oksehjerte, lammehjerte osv. I tillegg får de rå bein noen ganger i uka. (Vær litt tilbakeholden med lever, det inneholder mye A-vitamin og kan i store doser gi forgiftning.)
Dette er absolutt ingen fasit på hva som må til for at hunden skal få dekket næringsbehovet sitt. Det er kun ment som forslag til hva man kan gi hvis man ønsker å gi hunden et noe mer variert kosthold enn tørrfôr.
Som ved alle fôrskifter, er det viktig at man lar hunden venne seg til nye mattyper over noen dager.

"Fem om dagen"

Hunder har godt av å få være sammen med flokken sin, den trenger fysisk mosjon og riktig fôring. I tillegg må den også stimuleres psykisk. Denne type form for trening har også stor betydning for hvor godt samarbeid og kontakt du kan ha med hunden.
Dette er ingen fasit, kun noen få forslag til hva man kan og bør krydre hverdagen med.

Søk
Gjem godbiter rundt omkring i huset, la hunden finne dem selv. Etter hvert kan liggetiden for godbitene bli lenger, da blir det vanskeligere å finne godbitene.

Kast godbiter i gresset og la hunden søke etter disse.
Søk etter gjenstander, vilt eller personer.

Balanse
La hunden søke etter godbiter i bratte skråninger. Den kan også lære å sitte som et ekorn, men dette må trenes i veldig korte og få økter om gangen, spesielt når valpene er små.

Aktivisering
Lydighetsøvelser som f.eks. sitt, dekk, stå, vendinger på stedet, rygge ved fot osv.

Hjernetrim
Vi belønner det hunden tilbyr oss, etterhvert skifter vi kriterier slik at hunden må teste ulike ting for å få belønningen sin. Når hunden blir mer kreativ, kan vi sette atferdene sammen og hunden kan lære seg f.eks. hente en ball og putte den oppi et basketball-mål, rydde leker oppi en kasse, hente brus i kjøleskapet, ta ut klær av vaskemaskinen m.m.

Kontakt
Belønne hunden for å ta kontakt/se på oss. Lære den at det å se på oss kan gi fordeler som f.eks. lov til å gå ut av døren, lov til å løpe bort til en annen hund, lov til å hilse, lov til å gå ut av bilen osv.

Mas, mas, mas...

Av og til tror jeg hundene ønsker at vi rett og slett kunne tie stille. Hunder kommuniserer hovedsaklig med kroppsspråk, mens vi lar skravla gå og krydrer det hele med mer eller mindre uartikulerte gester. Vi sier kom her, gå dit, sett deg, legg deg ned, nei sa mamma og nei sa pappa. For et vesen som i generasjoner har klart seg med små og finslipte signaler må denne talestrømmen fra oss mennesker oppfattes som lydforurensing av høy kvalitet. Det er ikke rart de av og til melder seg ut og overhører oss med den største selvfølgelighet.
Vi tror vi må lære hunden kommandoer så snart den har kommet i hus, vi glemmer at hunden tenker i bilder og forstår mye bedre situasjoner enn alle ordene vi omgir oss med. Lenge før hunden har forstått betydningen av kommandoen, forventer vi at hunden skal forstå hva vi ønsker. Vi glemmer at en sitt på parkeringsplassen hjemme ikke nødvendigvis betyr det samme når vi møter noen mens vi er på tur. Om og om igjen sier vi sitt og til slutt setter hunden seg, ikke fordi at vi har sagt sitt mange nok ganger, men fordi den før eller siden hadde satt seg likevel. Vi sier sitt når den hopper, gjerne med et "nei" eller fem først, vi sier sitt når hunden står og vi sier sitt når hunden er så stresset at den ikke er i stand til å utføre det vi ber den om. Vi kan også heve stemmen for å understreke at vi vil bli hørt.
Hvorfor gjør vi så dette? Skyldes det noe så vakkert som at vi liker å ha noen under vår kommando? Eller kan det være at vi rett og slett ikke er bevisst denne støyen vi utsetter hundene våre for? En som har kunnskap om mennesket kunne nok ha gitt et faglig og korrekt svar på dette, jeg er kun overlatt til mine egne høyst udokumenterte og svevende analyser. Men jeg ønsker at det siste alternativet er det mest riktige. Jeg vil heller være en uvitende enn en maktsyk . Jeg tror ikke jeg vil vite det hvis jeg tar feil. Det spiller ikke så stor rolle. Jeg er i ferd med å bli bevisst og vil konsentrere meg om det jeg har mulighet til å gjøre noe med. Jeg kan forbedre meg.
Jeg ønsker ikke en tilværelse uten vokalisering. I så fall kunne jeg jo bare sittet her med tastaturet og skjermen. Selvfølgelig kan vi lære hundene våre betydningen av en mengde ord. Men for at de skal lære seg dette godt nok, må vi benytte disse ordene kun når hunden har forutsetning for å forstå dem. Det tar lang tid å bygge opp forståelsen av et ord, men veldig kort tid å "vanne det ut" igjen. Hvis hunden ikke gjør det jeg ber den om, har jeg ikke lært den det godt nok.
Hunden lærer hele tiden mens den er våken. Det er opp til oss å bestemme hva den skal lære, hvordan den skal lære det og hvor godt den skal lære det.
Hunder gjør det som lønner seg. Enten det er fordi de oppnår velbehag eller de gjør det for å unngå ubehag. Hvilke valg har hunden din?

En takk fra oss

Videoen fra valpetreffet viser at Mira har fått en herlig gjeng med valper. De er blide og trivelige, aktive og våkne. Det videoen ikke forteller noe om er den jobben valpekjøperne har gjort siden de overtok valpene. Det gjør derimot alle mailer, meldinger, besøk og telefonsamtaler som jeg har fått. Jeg vet at noen har tilbragt timer langs veien for å venne valpen til forbipasserende biler. Noen utstyrer hele familien med godbiter og instrukser om hvordan de ønsker at valpen skal hilse og hilses på. Andre sitter i lange tider og venner valpen til lyden fra larmende t-baner. Jeg vet om bekymring, uro og omsorg for syk valp og skyhøye veterinærregninger. Noen har reist Oslo rundt på jakt etter flest mulig folk som kan hilse på valpen. "Alle" fra Youngstorget til Østmarka ble stoppet og pålagt å gi valpen en godbit. Og dette er bare en ørliten del av hva som er blitt lagt ned av tid og jobb.

Vi er veldig imponert over engasjementet til valpekjøperne, interessen for "hundefaget" og over viljen og evnen de har til å tilegne seg mer kunnskap. Det er vanskelig å plukke ut aktuelle kjøpere i strømmen av henvendelser, avgjørelser skal tas i løpet av relativt kort tid, avgjørelser som involverer valpen vi har tatt ansvaret for å avle frem. Det er derfor veldig betryggende å få bekreftelser på at vi valgte rett. Og dette så vi mye av i dag. Vi så beroligende hender, og eiere som trakk seg vekk fra situasjoner de så ville stresse opp valpen. Det var rosende ord, og latterutbrudd når ting ikke gikk helt etter planen. Det var smil og småprat og en lun stemning. Alt dette er med på å gjøre oppveksten til en liten valp til et oppbyggende og tillitsskapende samarbeid.

Tusen takk for en veldig hyggelig kveld, og vi håper at det kan gjentas om ikke så altfor lenge. Vi er glade for å ha blitt kjent med dere, og håper at kontakten kan opprettholdes i tiden fremover.

På neste treff vil vi ha et annet "tema",- dette kommer vi nærmere tilbake til...

- Hanne -

Valpetreff

Her har vi lagt ut en video fra valpetreffet. Tekst kommer senere. Ha gjerne på lyden mens du ser filmen!

Video fra valpetreff

- Hanne -

Hva skjer på utstilling?

Maren skal stilles ut på søndag 14. august, og hvis du har lyst til å være med for å se hva som skjer på en utstilling, er det veldig hyggelig om du kommer. Dette skjer på formiddagen på Bjerke travbane. Bedømmingen starter kl. 09.00 og golden retriever skal stilles i ring nr. 16. Marens klasse er nok ikke før ved 12-13 tiden. Det koster 10 kr for barn og 50 kr for voksne å komme inn. Familie koster kr 100. Hvis dere tar med hund, husk vaksinasjonsattest,- uten den har ikke hunden adgang.

- Hanne -

Dum, dummere?

Noen påstår at sauer er dumme. Selv har jeg i grunnen ikke noe kjennskap til sauer, jeg vet hva de sier og hvordan de ser ut, og det er i grunnen det hele. Jeg kjenner litt bedre til hunder og jeg vet at møte mellom sau og hund ofte fører til store problemer. Hvert år skades og drepes sauer av løs-hunder, og det er selvfølgelig svært trist.

I mange miljøer er det vanlig å "strømme" hunder. Jeg har aldri vært med på dette, så jeg skal ikke gå inn på en utfyllende forklaring, men nevner bare veldig kort at man setter et "strøm-halsbånd" på hunden, tar den med ut sammen med sauer, viser hunden interesse for, eller jager sauen, får den et støt i hals/nakkepartiet. Dette skal føre til at hunden ikke skal representere fare for sau noen gang igjen.

(For de som har lest artiklene og forsterkning og straff; dette et et "godt" eksempel på positiv straff.)

Våre hunder har ikke blitt strømmet på noe som helst, og kommer heller ikke til å bli det. Dette er ikke ment som et diskusjonsinnlegg, så jeg lar dette stå uten videre forklaring.

I dag ble Mira og jeg regelrett angrepet av sau. Mutters alene inne i "ingenmannsland" i Lier tuslet vi, det breket og bjellet i skogen rundt oss, men Mira tok ikke særlig notis av det. Plutselig styrtet det 9 sauer ut av skogen i vår retning. Jeg regnet med at de ville stoppe opp så snart de så at jeg var "bevæpnet" med en hund, men den gang ei. Med bilder av ihjelrevne lam og andre blodige bilder på netthinnen begynte jeg å løpe bortover veien mens jeg holdt et lite øye med Mira. I starten var hun nok mer overrasket over at jeg løp enn at vi ble forfulgt av en hær med ulldotter. Jeg er slett ingen sprinter og var heller ikke kledd for høye hastigheter. Jeg hadde nettopp gått et blodspor med Mira og var gjennomvåt fra livet og ned. Lyden fra støvlene mine minnet mest om en kaffetrakter, buksa veide flere kilo og klistret seg til lårene. Vi var sjanseløse. Før vi visste ordet av det var vi omsvermet av sauer på alle kanter, og det var ikke noen hyggelig situasjon. Sauene snuste på Mira alle steder, de dyttet på meg og nappet i lommene mine. Jeg lot Mira sitte mellom beina mine, men sauene dyttet borti oss så mye at vi ikke klarte å stå stille.

Så hva gjør man da? Hvis Mira hadde bitt en av sauene tror jeg at jeg ville hatt store problemer med å påberope oss selvforsvar. Det er vel ikke så mange som hadde trodd på at en voksen hund av hennes størrelse ville bli forfulgt og angrepet av en flokk med sauer.
Jeg liker ikke tanken på å hverken skremme eller slå dyr. Som barn så jeg aldri sjarmen med å løpe etter endene i Frognerparken eller å jage duene utenfor Majorstu-huset. Jeg fantaserte om å bli en Snøhvit-skikkelse som hadde tillit hos alle dyr,- en som var pålitelig og snill. Mine fantasier var tydeligvis i ferd med å bli til virkelighet. Det tøt av klover, ører, haler, ull og snuter (eller har sauen "mule"?) overalt og jeg fikk heller et sterkt ønske om å se svær og fryktinngytende ut. Jeg gjorde noen halvhjertede forsøk på å "husje" sauene vekk, men det var som å kaste vann på gåsa. Det blir feil å si at de begynte å stange, det minnet mer om brøyting og jeg hadde ikke lyst til at Mira skulle presses til å forsvare seg. Jeg liker ikke å slå dyr, men jeg følte at jeg ikke hadde noe valg. Jeg hadde et rådyrbein i hånden, vi hadde som sagt gått blodspor, og jeg dultet borti skulderen på "sjefssauen" og brølte som en mann. Det hjalp. En stund. Hele flokken snudde og løp videre den veien som vi selvfølgelig måtte gå for å komme tilbake til bilen. Selv om jeg hadde veldig dårlig samvittighet over å ha slått til sauen, visste at det var bedre at jeg gjorde det enn at Mira tok saken (sauen) i egne hender (kjever). Nå var imidlertid Miras stressnivå nådd maksimum og hun nærmest gallopperte på stedet. Hun peste og spratt rundt meg, veldig mye tøffere i pelsen nå som sauene var på vei vekk fra oss.
Jeg var glad det var litt avstand mellom oss, Mira fortalte tydelig at får-uten-kål stod på ønskelisten, og jeg klarte egentlig ikke bebreide henne for det. Hvordan kunne jeg forresten det? Hva er en jakthund uten jaktlyst? Vel, nok om det. Så snudde flokken. De kom styrtende mot oss med leder-søya i spissen. Mira ble overlykkelig. Jeg ble ærlig talt litt oppgitt. Det får da være grenser for ønske om å leve opp til sitt rykte. Sauene kunne da umulig vite sitt eget beste. Jeg løp mot dem mens jeg brølte det jeg kunne og smalt rådyrbeinet inn i den nærmeste ullkledde kroppen. Mira var i himmelrike. Endelig hadde mutter'n skjønt det,- vi tar'n sammen! Men heldigvis tok sauene hintet denne gangen og forsvant brekende til skogs.

Det hele hadde sikkert sett vanvittig morsom ut, men det tok et par minutter før jeg klarte å le av det. Det gikk jo veldig bra, men det haster ikke med å oppleve det igjen.

Jeg skal ikke påstå at sauer er dumme. Men jeg må innrømme at jeg synes enkelte av handlingene deres er lite gjennomtenkt i forhold til hva slags konsekvenser de kan utsette seg selv for. Om ikke det er å være dum? Neida, sauer er bare sånn som sauer er.

Kjære hoggorm

Jeg vet du ikke liker å bli forstyrret når du sover eller ligger og soler deg. Det fortalte du ganske så ettertrykkelig da du hang i munnviken på Maren. Jeg kan skjønne at du var litt morgengretten, det var tross alt påskeaften og du hadde sovet lenge, og for alt jeg vet stod du kanskje opp med feil virvel den dagen. En annen ting er jo at du vet at båndtvangen starter først 1. april, og du kunne jo ha drøyd en ukes tid med å stå opp. Men det hadde kanskje ikke spilt noen rolle om Maren hadde vært i bånd eller ikke, du lå jo ikke langt fra stien. Du var trøtt og trengte fred i solen, og vi trampet inn i stuen din, det er lov å bli litt grinete da.

Du er tydeligvis ikke langsur, eller var det vi som hadde litt flaks i dag? Hundene var selvfølgelig i bånd, men det hadde heller ikke denne gangen spilt noen særlig rolle. Avstanden mellom hundene og meg var den samme, forskjellen var at du ikke ble skremt av en nysgjerrig snute denne gangen.
Jeg skjønner at du må krysse stien fra tid til annen, men du vet sånn omtrent når jeg pleier å passere hjemmet ditt, og derfor tenkte jeg vi kunne bli enige om at vi ikke går ut samtidig? Er det i orden for deg? Du var veldig grei som overholdt vikeplikten i dag, jeg så deg i siste liten der du lå grå mot den mørke stien. Du sa ingenting og du lå helt stille. Det var nok avgjørende, du vet hundene blir veldig nærgående hvis du vrikker og vrir på deg. Jeg tror ikke du skiller ut sterk lukt. Hundene la i alle fall ikke merke til deg. Kanskje du kunne vurdere en liten deodorant eller en dæsj parfyme? Da blir det lettere for hundene å holde seg på litt lenger avstand, mener jeg.

Jeg mener ikke å virke fornærmende, men jeg hadde satt pris på at vi ikke treffes noe mer, det skaper litt stress og uro i oss begge. Selv om jeg har motgift med meg når jeg er ute med hundene, vet jeg at det kan gå riktig galt hvis du sprøyter gift i dem. Du er ikke så stor, men rimelig god til å forsvare deg. Det er flott, det er jo en av grunnene til at du er i live. Du følte situasjonen så anspent at den eneste muligheten du hadde var å skremme oss bort. Men nå lar vi det bli med det. Ok?



- Hanne -

For deg som "klikker" og for andre treningssugne

Det finnes mange steder på internett med hunde-relatert innhold, noen er virkelig bra og andre kan man trygt styre unna. Et sted som jeg stadig er innom, er www.canis.no
Der finner du artikler om hundetrening, diskusjonsforum, tilbud om ulike bøker o.s.v.

En av artiklene om handler såkalte "grunnferdigheter", med det menes f.eks. sitt - bli sittende, dekk - bli liggende osv.

Her kan du lese mer!: Grunnferdighetene - Hundens ABC

- Hanne -

Kan det å "kunne" være å vite at man ikke kan... nok?

I starten av instruktørutdanningen kom jeg inn i en fase hvor jeg trodde at jeg så løsninger for alle problematferder,- enten det gjaldt hunder som trakk eieren sin Skedsmokorset rundt, eller det var hunder som hadde som tidsfordriv å kvesse tennene på naboens underarmer. Det var nesten umulig ikke å komme med hjelpende forslag for hver hund jeg møtte. Det var jo så enkelt, og det måtte jeg bare fortelle til andre. Jeg var nok en smule overengasjert.
Så lærte jeg litt mer, og fant ut at det var flere ting som var flott for èn hund var fullstendig galt for en annen. På toppen av det var det jo ikke en eneste eier som var lik en annen, så jeg måtte jo forholde meg til dem også. Og jammen meg hadde ikke mange av eierne flere to-beinte flokkmedlemmer i huset sitt. Da skjønte jeg at det ikke var fullt så enkelt å vite at alle det gjaldt hadde oppfattet det jeg hadde ment på lik måte. Jeg sluttet å fortelle alt og alle hva jeg visste om hund, og konsentrerte meg om kursdeltakerne mine. Folk flest fikk gå i fred. Det synes nok mange var behagelig.
Så puslet jeg med egne hunder, spant videre på det jeg hadde tilegnet meg av kunnskap, prøvet og feilet, leste side opp og side ned, og skjønte fort at jeg mer jeg lærte, jo mindre visste jeg. Det er mange hensyn å ta, enten man jobber med hund eller menneske. Det er lite som er svart/hvitt og det er sjelden det er kun ett alternativ som er riktig.
Ved å utelate ord som aldri, alltid, alle og ingen, vil du straks oppdage at du lærer mer, du vil ha flere redskaper i verktøykassa, og du vil lære å bruke dem. For det er det vi må ha, en verktøykasse full av ideèr, erfaringer, tålmodighet, ydmykhet og evnen til å tåle at egne meninger og oppfatninger kan vise seg å være feil.

Som førstegangshundeeier blir man som regel overrent av sånne som meg, som mener og vil så vel, alle med sine erfaringer i bagasjen, både de gode som vi får høre om, og de ikke fullt så hyggelig som andre sladrer om. Men vi er som regel åpne for det meste og kaster oss mer eller mindre på hvert eneste forslag, vi er ikke kritiske nok, rett og slett fordi vi ikke vet nok.
Som fleregangshundeeier trenger vi ikke lenger råd, vi har hatt hund før, og de metodene som vi brukte på tidligere hund(er) fungerer så klart på den neste også. Vi tar kanskje ikke nok hensyn til individet vi skal trene, glemmer viktige faktorer som individueller forskjeller, gener og sosialisering og kommer kanskje opp i situasjoner som kunne vært unngått. Det kan være vanskelig å spørre om råd og enda vanskeligere å følge dem. Det virker fremmed og rart, og vi forkaster idèer allerede før vi har prøvd dem ordentlig ut. Vi mener å vite så mye bedre selv.

På noen kursavslutninger ble det delt ut roser, og jeg ba deltakerne om å henge rosen til tørk et sted de kunne se den hver dag. De reiste derfra med disse ordene: "La aldri din kunnskap om hund tørke inn som denne rosen vil gjøre."
Men dette er bare "fine" ord. De blir ikke verd noe som helst før de gjøres om til handlinger.

Det gjelder i høyeste grad meg selv.


- Hanne -

Godbiter

Det er mange som ønsker tips til hva slags godbiter valpene kan få. Jeg kommer til å legge ut noen oppskrifter etterhvert, kom gjerne med forslag hvis du har noen ideèr.




Kjøtt- og riskake

Bruk en eller annen form for kjøtt - kyllingfilet, (kylling)lever, laks eller hva du ellers måtte ha i kjøleskapet, og så lenge det er rått. Bland det sammen med (like store deler kjøtt/ris) svært godt kokt ris (kokes i tre kvarter med ekstra mye vann) i en mikser slik at det blir til en mos/deig og tilsett ett egg og en oljeskvett. For å få en smøremyk, men ikke suppete, konsistens kan du tilsette noen havregryn.



Som smakstilbehør liker mange å bruke hvitløk(spulver), andre bruker også salvie som variasjon, da dette er sunt for munnen/tannkjøttet og hjelper mot dårlig ånde.

Start med å kjevle ut deigen på en smurt stekeplate, ca 0,5-1 cm tykk, og stek den ved 200 grader i 15-20 minutter.


Del opp med pizzaskjærer og klipp opp i passende biter. Lager du store porsjoner, går det fint an å fryse ned godbitene.





Kendos Kjempegode Hundekjeks

ca. 350 gr. frossen spinat
ca. 100 gr. revet gulrot
ca. 2 dl. revet cheddar (eller annen ost)
ca. 2 dl. myk margarin
2 hvitløksfedd, knust
ca. 5 dl. sammalt hvete grov
ca. 1 dl. tørrmelk

I en foodprosessor putter du spinat, ost margarin og hvitløk. (Har du ikke foodprosessor kan du bruke vanlig kjøkkenmaskin eller god gammeldags håndkraft, blir litt mer arbeid da, men alt går jo når man skal lage noe godt til hunden sin...;0))
Tilsett tørre ingredienser. Kjør maskinen til deigen ser samarbeidsvilling ut - tilsett mer vann om nødvendig - eller mer mel om det trengs.
Deigen skal være slik at den kan sprøytes ut med sprøytepose.

Forvarm ovnen til ca. 150 grader, fyll deigen i sprøytepose og sprøyt på hele platens (dekket med bakepapir) lengde, ganske tett, de flyter ikke så mye ut, hvis ikke deigen er alt for løs da...)

Stekes i 30-45 minutter, skal være mellombrune og gjennomstekt. La dem avkjøles på bakepapiret eller rist. Når de er kalde kan de legges i boks og holder seg i ukesvis i vanlig romtemperatur. Så brekker du bare av passelige biter og putter i lommen, og brekker av dertil egnet bit for å belønne hunden. De er forholdsvis tørre, så lommene blir ikke fulle av fettrester.





Hjemmetørkede godbiter
Det går fint an å tørke både pølser og kylling (kokt bryst skjært i terninger). Grillpølser kan du tørke helt ved å skjære i tynne skiver, spre tynt utover en tallerken, kjøre på full effekt i mikroen i 3-4 minutter, røre litt og kjøre ett til to minutter til, før du legger de utover et tørkepapir til avkjøling. Det blir da sprøtt uten å skrumpe inn. Kokt kyllingbryst, kokt lever, blodpudding, pølse, karbonade osv. i terninger, kan du fint tørke helt eller delvis i ovnen. Spre utover på bakeplate med bakepapir, sett platen midt i ovnen på ca 70 grader og la det stå til godbitene er så tørre som du ønsker å ha dem. Oppbevar i fryser.



Husk også at det er fullt mulig å gi hunden koteletter, kyllingvinger, fisk osv... Så lenge du gir det rått!




Flere forslag mottas med takk!

- Hanne -

Bilder

Nå har jeg begynt å legge ut bilder i bloggen. Det kan være at det er kommet bilder i innlegg du allerede har lest, så ta en liten gjennomgang og se om du kan finne noen.
Hvis du vil at jeg skal legge ut bilder av din valp, er det veldig hyggelig om du sender dem til meg.


Baloo (juli - 05)





Mira og Teddi (august - 05)





- Hanne -

Fellessamlinger

Det er duket for fellessamling tirsdag 9/8-05 kl. 18.00. Vi møtes på parkeringsplassen her hos oss. Valpene blir fort slitne, så vi avslutter kl.20.00.

Hvis du kommer tidlig, er det fint om du lufter valpen først, men det kan være lurt å unngå leking før en treningsøkt. Noen trener også på å dempe forventninger til andre hunder eller mennesker, og ønsker at valpen skal hilse etter visse rutiner, eller kanskje ikke i det hele tatt.

Vi regner med å prate litt, trene litt med tanke på valpeshowet, utveksle erfaringer og kanskje ta noen bilder. Ta med drikke til både deg og hunden, og gjerne et sitteunderlag. Det blir nok en liten skogstur også, sånn at det er greit å ha egnet fottøy.

Værforbehold? Det blir neppe aktuelt. Vi snører igjen eller bretter opp,- alt ettersom det måtte passe.

Hvis du har, så ta med utstillingsbånd!

VELKOMMEN!!!

- Hanne -