Gratulerer!

Gratulerer med dagen til alle sammen! I dag er valpene 6 måneder og det virker som en evighet siden de lå i kassen og klynket. Det merkes at Baloo har blitt "stor". Han leker med de voksne på skift og tester stadig grenser for hvor langt han kan gå. Mira har løpetid og han synes at hun lukter litt annerledes enn ellers.

Baloo har mye voksenpels og er snart like høy som de voksne. Han mangler enda noen kilo på å være like tung som dem, og han er veldig "hengslete" enda. Det er artig å følge en valp i vekst og å se hvordan den innordner seg i daglige rutiner og aktiviteter.

Vi har gått over til å gi Baloo mat to ganger daglig, og dette fungerer veldig bra. Han legger jevnt og fint på seg og spiser alt han blir tilbudt. Hver gang vi har hentet posten får han lov til å hjelpe meg å bære den hjem. Han er blid og trivelig og lokker frem smil hos alle som ser ham.

- Hanne -

Flokken på tur

En helgehilsen fra oss.

Spilleregler

Noe av det jeg oppdager ved å ha en flokk i huset er tålmodigheten og overbærenheten hundene viser hverandre. Det er stor takhøyde for feil og misforståelser.

Baloo har fått stort spillerom. De voksne hundene kan være med på mye av leken hans, de småbiter og bryter med ham og får nok mange ganger kjenne saftige klyp fra ivrige kjever. Når de blir lei, går de sin vei og legger seg et sted de kan være i fred.

Det hender at en valp blir så engasjert i leken at den glemmer å følge med på hva de voksne i flokken "sier". Dette skjedde også med Baloo. Da Mira reiste seg opp for å gå fra ham, kastet han seg over henne, klatret, gnagde og kløp henne der han kom til. Det gikk i rasende fart, han var i sitt ess. Jeg var ganske sikker på at Mira skulle sette ham kraftig på plass, han gikk helt klart over streken. Og det var nettopp det Mira gjorde. Hun stoppet og ble stående helt stille. Jeg vet ikke om hun blunket, men noen annen bevegelse i kroppen kunne jeg ikke se. Hun laget ikke en lyd, hun bare stod der. Etter noen sekunders intens hersing forandret ansiktsuttrykket til Baloo seg. Det eplekjekke draget han hadde forsvant, tungen ble dratt inn og ørene falt bakover. Sakte gled han ned fra ryggen til Mira. Han la seg ned på siden og til slutt over på ryggen og ble liggende rolig. Der lå han lenge mens Mira fremdeles holdt seg i ro. Så var det tydeligvis opprettet "orden i rekkene", Mira gikk fra ham, hun hentet en sokk, la seg ned foran ham og begynte å leke veldig forsiktig med ham. Så lenge han var rolig og lå på gulvet, fortsatte hun å leke med ham, men så snart han ble ivrig, stoppet hun. Litt etter lå de rett ut og sov begge to.

Det er helt fantastisk å se hvordan hundene kan ordne opp seg i mellom på en så kontant og ryddig måte. Mira viste helt klart hvem som skulle bestemme intensiteten, og så snart Baloo fulgte reglementet ble han involvert igjen.

Det er ikke særlig lønnsomt for en flokk at medlemmene skader hverandre, men det må være visse spilleregler man må følge for at alle skal få sin plass. Flokken fungerer best med samhold og kommunikasjon.

- Hanne -

Høstbilder

Innsendte bilder - Nye bilder av Teddi!

Her legger jeg ut bilder som dere har sendt meg. Send gjerne flere!

- Hanne -


Leo - (Birk)






Teddi - (Balthazar)




















Ronja - (Baluba)










Mali - (Bitten)




Bender - (Benjamin)










Baloo - (Baloo)

Herlige Baloo

Gradestokken viste 4 minus og solen var fremdeles ikke kommet særlig høyt. Men for kaldt til å bade? Neida. Ikke for Baloo...

- Hanne -

Frier på fire

Med en anselig mengde hunder i huset er det ikke fritt for at det fra tid til annen dukker opp friere utenfor døren her. De kjemper om å tisse høyest på tujaene, gjerdet og buskene våre. De krafser dype spor i plenen for å markere seg litt ekstra og rett som det er legger de igjen et lite brunt kremmerhus for liksom å sette prikken over i'en.

Jeg skjønner jo at det fristende å ta en tur innom, det er løpetid med jevne mellomrom i flokken vår, og det er sikkert viktig for "gutta" å trekke kø-lapp. Jeg synes likevel at det må være hyggelig for de respektive eierne å få vite at hundene deres er her, så hvis jeg har mulighet, ringer jeg og sier fra. De aller fleste er glade for at jeg ringer og jeg kommer dem gjerne i møte med hunden deres. Da er det fryktelig trist å se at noen av disse eierne er sinte på hunden sin når de får den tilbake og kan til og med finne på å straffe den med både vold og mishandling. Kanskje hadde det vært bedre om jeg bare jaget hunden herfra og håpet at den ikke skulle bli påkjørt eller blir skadet på annen måte før den møter eieren sin igjen. Sannsynligvis hadde hunden blitt straffet minst like mye om jeg ikke hadde vært tilstede, men det føles ekstra vondt når jeg overlater hunden til et menneske jeg vet kommer til å reagere både irrasjonelt og primitivt.

Selvfølgelig kan man bli redd når hunden stikker av, men det å bli sint når den kommer tilbake er ikke annet enn vanvittig urettferdig og et overgrep mot hunden. Jeg er fremdeles usikker på om jeg kommer til å ringe neste gang en overivrig hannhund står på tre bein og vanner husveggene her. Kanskje jeg unner den hunden den lille tiden i paradis før den skal tilbake til tvang og kadaverdisiplin.

- Hanne -

Utstilling i Porsgrunn

Lørdag 8. oktober gikk turen til Eidangerhallen for å stille Joy og Maren. Joy synes slett ikke at det er noe gøy å kjøre bil, og gikk nærmest på tåspissene da vi kom frem. Helene og jeg ruslet litt rundt på området, og etterhvert roet hun seg fint. Maren falt fullstendig for dommeren, hun spratt inn i utgangsstilling hos ham og var mye mer klar for å jobbe lydighetsøvelser. Dommeren tok det veldig pent, jeg tror kanskje han ble en smule sjarmert...

Hundene fikk, ikke uventet, stort sett de samme kritikkene. De fikk røde sløyfer begge to, men noen vinnerklasse ble det ikke denne gang.

Helene var til uvurderlig hjelp, hun håndterte hunder, godbiter, utstyr og meg.

- Hanne -

Tja

Nå er det vel snart tid for at jeg får tilsnakk for lav bloggføring igjen, så her sitter jeg altså. Meningen var at jeg skulle komme med et fyldig referat fra seminaret om rå-fôring, men det blir nok bare en kort-versjon.

Mye av stoffet lå lang over det jeg kunne fra før. Jeg må innrømme at jeg er lite opptatt av ernæring til mennesket, aminosyre- og fosforinnhold er ikke det jeg henger meg opp i. Når det gjelder hund er jeg ikke stort bedre. Jeg er glad i det enkle og gjennomførbare. Nå skal det sies at de fleste som deltok på seminaret var erfarne BARF'ere, og de hadde tilegnet seg mye erfaring på forhånd. Jeg vil anta at de hadde mer utbytte enn det jeg hadde.

Det viktigste for meg var å vite at hunden kan spise nesten alt, så lenge det er rått. Det kan lønne seg å fjerne innvollene i fisk, dette for å unngå giftstoffer som finnes der. Kyllingvinger er topp, men høne er også bra. Svin, okse, kanin og vilt er gode alternativ. Mange bruker også frukt og grønt som supplement, noen serverer kun animalske produkter.

Har du lyst til å lære mer om dette, er det kurs på www.alternativet-dyreklinikk.no onsdag 19. oktober.

- Hanne -

Mali og Bender på besøk

Rutiner

Jeg synes det er greit å ha en viss orden når vi skal ut av døra. 3 ganger 27 kg eksplosiv glede kan være litt voldsomt å slippe ut samtidig. Derfor gjør vi det sånn at jeg får gå først ut, så venter hundene på sin tur. Jeg lar den hunden som setter seg først, få lov til å gå ut først. Som regel er rekkefølgen Joy, Maren og Mira til slutt.

Nå som Baloo er her, ser jeg veldig godt hvor mye hunder lærer av hverandre. Det er selvfølgelig ikke alltid like bra, unoter læres minst like fort som nyttige ting, men i "hvordan-få-lov-til-å-gå-ut-av-døren"-situasjonen, har de voksne hundene lært Baloo veldig gode rutiner. Han setter seg nå først av alle, men for å dempe noe av forventingene hans, får han lov til å gå ut som nr. tre. Mira vil helst ikke gå ut før alle er ute, så dette passer fint. Når hundene er kommet på utsiden, setter de seg og venter til jeg har lukket og låst døren og lagt nøklene på plass. Da får de hver sin godbit og så går vi tur.

Dette er veldig praktisk for meg, og også for de som ringer på. Det er jo ikke som ser sjarmen med å bli overrent av tre (minst), ikke alltid helt tørre eller rene, ivrige hunder, og det hender at hundene er større enn de som ringer på. Da er det veldig deilig å vite at hundene har en viss selvkontroll. Selvfølgelig hender det at de ikke klarer å holde seg, og går ut uten lov. Det er i situasjoner hvor påvirkningen på utsiden er større enn fordelen de oppnår ved å bli sittende inne. Det kan være en katt, en hund eller et menneske som snakker til dem med veldig "sprudlende" stemme. Dette er helt og holdent min feil, det er fordi jeg ikke har trent nok. Da er det bare å ta med hunden inn igjen og forsterke bedre og oftere når den befinner seg på riktig side av terskelen. Men i hverdagen fungerer dette veldig bra, og det eneste det "koster" meg er å si værsågod og å gi bort en godbit. Det er det vel verd!



- Hanne -