Onsdag - 19 dager gamle

Rolig

Det er fredelig i valpekassen. Det er ganske naturlig, det kan ikke akkurat kalles kamp om tilværelsen blant de små. Med fri tilgang på mat og lite forstyrrelser fra søsken, blir det lange søvnperioder. Vi løfter opp valpene flere ganger daglig for å vende dem til å bli håndtert og de roer seg fint i armkroken vår.

2 uker i dag!

Stingene er tatt

I dag var vi vært hos dyrlegen og fjernet stingene. Maren lå helt stille og spiste godbiter mens de blå trådene ble klippet bort, og det hele var over på få minutter.
Her kommer noen nye bilder av valpene.

Valpene - 9 dager gamle

Jeg klarte ikke å velge bort noen av disse bildene, jeg...


Hun

Fra venstre: Han, hun

Han

Han, hun

Han, hun

Han, hun

Hun

Han, hun

Hun

Han, hun

Han

Hun

Hun

Hun

Han, hun

Hun

Han

Han

Han, hun

Han, hun

Lørdag

Nå har valpene begynt å åpne øynene! Det er små sprekker i øyelokkene og vi kan se det blinker der inne. Det vil ta enda en stund før de er helt åpne, men det er veldig gøy å se hvordan utviklingen går. Begge valpene snudde seg da vi startet støvsugeren, et tegn på at hørselen også virker.

Her kommer et lite knippe fra dagens knipsing.

Èn uke er gått

Maren forlater kassa stadig oftere og har begynt å bli med på småturer i skogen. Stingene klør ikke så mye lenger, og hun ser i det hele tatt veldig sprek ut. Den eneste gangen jeg våknet i natt, var da en av valpene hadde "gått seg bort" og kunne ikke finne igjen Maren. Som regel finner de ut av dette selv, men siden klokken var 04.13 og lydnivået nærmet seg imponerende høyder, stod jeg like godt opp og hjalp den på rett vei.

Det kommer bilder i løpet av ettermiddagen.

Onsdag

Når valpene har spist og sovnet, hender det stadig oftere at Maren går ut av kassen. Hun har gått flere turer rundt huset i dag, og det haster ikke lenger så veldig med å komme seg inn igjen.

Av bildene kan man se at valpene vokser og vokser...

Tirsdag

Ammetåke

Ordet hadde ikke noen særlig betydning for meg før jeg ble mor selv. For de som ikke har kjent fenomenet på kroppen, kan jeg kort nevne: Man lirer av seg de mest usammenhengende setninger, man gjør avtaler man ti minutter senere har glemt, ikke bare når avtalen var, men man har til alt overmål glemt at man har gjort en avtale i det hele tatt. Man er halvsulten hele tiden, mest fordi man ikke riktig husker hvor lenge siden man spiste sist. Man gjentar seg selv med like stor entusiasme hver gang, og blir kjempeskuffet når man oppdager at det man forteller allerede har fått den oppmerksomheten det fortjente. Ikke sover man ordentlig og aldri er man ordentlig våken, man er ”ullen”.
De andre hundene må ha meg unnskyldt, det er Maren som får de fleste tankene om dagen. Jeg har de fleste symptomer på ammetåke, selv om jeg denne gangen kun kan skylde på en noe ujevn døgnrytme. Uansett hva de måtte tro, Mira og Joy er selvfølgelig ikke glemt. De er alltid overbærende når jeg gjør feil, belønner jeg ikke kjapt nok, er det helt greit. De satser på at jeg følger bedre med neste gang. Men da jeg i min noe tåkeaktige tilværelse presterte å døpe om Mira, var det stopp.
Vi skulle på kveldstur, og jeg hadde sagt at Joy kunne gå ut, og hun satt og ventet på utsiden. Mens jeg fomlet med glidelåsen i jakka, sa jeg ”Maren, vær så god!”. Ingenting skjedde. Mira satt fjellstøtt igjen i vindfanget. ”Maren, vær så god!” sa jeg på nytt mens jeg endelig kom til enighet med glidelåsen. Mira satt fremdeles. Da gikk det opp for meg hvor utrolig flink hunden var og hvor pinlig fraværende jeg var. Flau, men veldig stolt rettet jeg meg selv, og vi tuslet av gårde.
Jeg syntes Mira holdt hodet litt høyere enn vanlig. Med rette.

Mandag

Nå går det virkelig fremover med Maren. Hun begynt å reise seg opp når hun skal spise, og hun beveger seg mye lettere. Fremdeles vil hun helst være hos valpene, men hun viser stadig mer interesse for hva vi og de andre hundene foretar seg, og det er nok ikke mange dagene før hun gjerne vil bli med på tur igjen. Med det været som er nå, er det kanskje bare bra at hun ikke insisterer på å være ute, det er lettere å holde såret rent og tørt når hun holder seg innendørs.
Valpene spiser og vokser som bare det. De kommer seg fint rundt i kassen og er skikkelig spreke og aktive. Vi løfter litt på dem hver dag, både for å se at alt ser bra ut og for at de skal venne seg til å bli håndtert.

Valpene har fått navn

Etter en litt uhøytidlig seremoni bestående av noen ekstra stryk over ryggen, er nå valpene døpt Hanneborgens Chakra og Hanneborgens Charmeur. Dette blir da de offisielle navnene, kallenavn finner Sanne og Torunn på selv.

Maren har vært ute en liten tur. Hun ble også vasket og tørket før hun spratt opp i kassen igjen. Hun setter stor pris på at vi setter oss sammen med henne og koser og småprater.

Det er snart tid for å rigge til campingplassen min, og sovne til lyden og synet av spisende valper som bare blir rundere og rundere.

Fred og ro i kassa

Når enden er god...












Det er så behagelig å sitte i eller ved siden av valpekassen. De små spiser, sover, knirker og kryper. Foreløpig er tispen litt større enn hannhunden, men de begynner å fylle ut "skinnet" litt mer, og de vil nok jevne seg mer ut etterhvert. De kan hverken se eller høre enda, men i løpet av et par uker vil disse sansene viderutvikles i det ørene og øyelokkene åpner seg. Akkurat nå holder det at luktesansen fungerer.
Maren steller med valpene og sørger for at de rene, mette og varme. Hun har vært ute et par ganger i dag, men vi må passe godt på. Det ser ut som om hun "bare" skal vaske seg, men får hun anledning, er hun i gang med å dra i stingene igjen. Hun trodde at jeg sov veldig godt i natt, og så ganske overrasket ut da jeg kikket opp fra campingtilværelsen jeg lever på kjøkkengulvet. Hun så faktisk litt småflau ut da hun la seg ned, og jeg kunne ikke annet enn å smile.

Hun får mat og vann på sengen, og ser i grunnen ut til å ha det ganske komfortabelt der hun ligger.

Våkenetter

Gutt


Jente


Gutt til venstre, jente til høyre



Gutt





Jente





Det høres jo så greit ut.. Bandasjen skal skiftes 1 gang daglig, og stingene skal fjernes om 12, nå 11, dager. Allerede på vei hjem fra veterinæren, var Maren i full gang med å fjerne bandasjen. Innen vi kom ut av bilen, var det flotte forbindingen forvandlet til en fuktig ekkel klump, innfiltret i Marens pels, og til ingen nytte. Det skulle ikke by på noen problemer, tenkte jeg og tok frem alt som var av saks, tape og ny bandasje. Etter noen minutters fomling syntes jeg det så bra nok ut, men du verden så feil man kan ta. Maren tok et raskt blikk på mitt tapre forsøk på sårpleie, rev av bandasjen og begynte å nappe i stingene.
Vel, sånn kunne det jo ikke fortsette, og nye forsøk ble satt i gang. En halvtime senere tørket jeg svette og måtte innse at ikke fikk bandasjen til å sitte som den skulle uten å lugge eller falle av, Maren begynte å bli lei, og valpene ville gjerne ha henne tilbake i kassen. Så lenge de er sammen, bryr Maren seg kun om valpene, men skal hun ut for å tisse er det vasking og napping av sting som gjelder.
Jeg fant ut at jeg ikke turde å la mor og barn være uten oppsyn, jeg tenkte med skrekk på hva som kunne skje hvis Maren begynte å fjerne sting på egenhånd. Det er for trangt å sove i valpekassa, sofaen var for langt unna, og gulvet for hardt. Dermed var det bare å hente Baden-Baden stolen fra terrassen og stable den, pledd og pute ut på kjøkkenet, og sette seg til der. Hver gang jeg kikket bort på Maren, lå hun helt stille og slappet av, og jeg fikk meg noen minutters søvn innimellom.

Valpene spiser godt og er veldig mobile. De kravler rundt på Maren og er flinke til å manøvrere seg rundt i kassen. Maren får mat og vann på sengen og steller veldig fint med de små.

Til veterinærene

Vi vil gjerne få benytte anledningen til å takke Cathrine Berget og Jenny Rønneberg hos Din Veterinær på Kløfta for all hjelp i forbindelse med Marens keisersnitt. Det er veldig fint å vite at våre hunder alltid er i gode hender hos dere.

Samtidig sier vi takk til deres assistent, Marit, som pusler rundt med alt både to- og firbeinte har glede og nytte av.

Fredag - dag 66

Nå er vi hjemme igjen, både Maren og de to valpene hennes. Èn av hvert kjønn. Mens Maren ble sydd, lå de små i kuvøse i 35-36 grader. Det hender av og til at fødselen ikke kommer i gang av seg selv, og oftest skjer det ved små kull. Alle tre er i fin form, valpene drikker melk, og Maren har fått havresuppe.

Etter å ha vært til konsultasjon hos veterinær, og en samtale med vår oppdretter, ble vi enige om at keisersnitt er den beste løsningen for både Maren og valpene. Det var ingen tegn til at fødselen hadde startet, og med tanke på at vi går mot helg, ble det til at vi tok denne avgjørelsen. Jeg reiser opp og henter Maren og valpene med en gang veterinæren har ringt, og skriver mer så snart jeg alt har roet seg og jeg har anledning.

Vi tar en tur til veterinæren kl. 12. Det kan være greit at Maren blir sjekket litt grundig, så forteller vi mer når vi kommer tilbake.

Ingen forandring i løpet av natten, med unntak av temperaturen som nå er nede på 37,09 igjen. Skriver mer etter å ha snakket med veterinær ved 10-tiden.

Torsdag - dag 65

Det nærmer seg nok en natt, antall hunder i husstanden er som før, men vi satser på nye overskrifter i morgen. 37,29 kl. 22.30.

Klokken er nå blitt seks. Vi vet det er mange som følger med i bloggen, men dessverre er det ikke noe nytt å fortelle. Etter å ha snakket med veterinær, ble vi enige om at hvis valpene ikke kommer i løpet av natten, så ringer vi tilbake i morgen formiddag. Alt ser fint ut, temperaturen har steget litt siden i går, Maren er opplagt, selv om hun er roligere enn de andre hundene våre, hun spiser og det er bevegelse i magen. Vi gleder oss til vi kan fortelle noe mer herfra, i mellomtiden vil vi takke for alle kommentarer og mailer som har tikket inn de siste dagene. Det er veldig hyggelig at så mange "er med" på dette.

Etter en liten skogstur, litt kos og temperatur-tagning, skulle jeg gjøre et lite arbeidsslag i heimen. Vi pleier ikke å ha hundene i sofaen, i så fall er det for at de skal få ligge på fanget. Maren har helt klart glemt denne regelen, så da jeg rundet hjørnet med moppen, ble jeg møtt av dette synet...



Tempen har steget litt, den var 37,39 kl. 11 og optimismen stiger i takt.

Og vi venter...

Jeg har vært oppe tre ganger i natt for å sjekke at Maren har det bra. Hun har sovet godt, og hun er sulten, men hun har det tydeligvis ikke travelt med å få ut valpene. Halv syv målte tempen 36,89, vi måler igjen rett før kl. 10, og tar en ny prat med dyrlegen.

Kommer valpene i dag?

Det er en halv time igjen til midnatt, så noen valper blir det ikke. Men mye kan skje i løpet av natten... 37,19 grader.




Her er et bilde av hvordan Maren har "ryddet" i kassen...


Halv seks på ettermiddagen, og ingenting nytt å fortelle. Foruten å være på små tisseturer, spise og kose, er det fredelig her.

Vi har vært ute en liten tur og nå står Maren og spiser. Tempen stiger sakte, den er nå kommet opp i 37,12. Jeg har gitt opp å holde kassen ryddig, Maren synes det er mye bedre at avisene er revet opp og at de ligger hulter til bulter. Hun går opp i kassen og graver av og til, så nå venter vi med å "re opp" ordentlig til fødselen er i gang.

Nå er klokken blitt 12 og ingen forandring. Vi har hatt en liten prat med veterinæren, og ble enige om å ta det rolig en stund til. Så lenge Maren er som hun er, sulten og opplagt, og det er bevegelse i magen, går nok det hele sin gang, om enn noe tregt. Og så var det temperaturen, da... Nå er det kommet opp i 36,89. Den skal nok enda litt opp før noe skjer.

Natten har vært veldig rolig. Maren har sovet stort sett hele tiden, og ser ikke ut til å ha det spesielt travelt med å få ut valpene. Vi skal snart rusle en liten morgenrunde, kanskje det kan sette litt fart i sakene. Tempen viser 36,39, matlysten er på topp og Maren er mer enn klar for å gå tur.

Tiden går

Nå er klokken blitt halv tolv, og Maren sover. Jeg tusler inn i stua, men jeg hører med èn gang det er bevegelse i kassa.

Det er fremdeles ingen store endringer her. Maren vil rett opp i kassen hver gang hun har vært ute på tissetur. Innimellom graver hun i stykker de siste eksemplarene av de hele avisene, for så å legge seg ned en stund. Hun peser mer, og hun ser ganske fraværende ut. Jeg rigger meg til på sofaen, pc'n er på, så er det noe å skrive om, og hvis jeg får anledning, oppdaterer jeg utover natten.

Klokken er nå snart 21.30 og Maren ligger i valpekassen. Av og til graver hun i avisene, men roer seg fint når jeg setter meg inn hos henne. Tempen har steget noe, 36,79.

Maren er litt mer urolig i noen perioder, slapper godt av i andre. Hun har god apetitt og spiste opp all maten sin.

Vi vet det er mange som følger med i bloggen, jeg skriver så fort noe skjer.

Natt til tirsdag

Klokken er 02.00 da jeg blir vekket. "Maren graver i valpekassa!" Jeg styrter ut på kjøkkenet, trøtt og seig i kroppen, men samtidig lys våken. Mens jeg kler på meg hører jeg at hun legger seg ned og alt blir rolig igjen. Jeg henter en dyne og rigger meg til på sofaen.

Halv fire hører jeg lyder fra kjøkkenet igjen, og denne gangen er jeg sikker på at fødselen har startet. Jeg henter varmeovn og lamper. Koker te-vann og gjør meg klar til å ta i mot valpene. Innen jeg er ferdig, har Maren roet seg. Jeg tusler tilbake til sofaen og dyna igjen.

Rett før klokken blir halv seks er vi oppe igjen. Maren pusler i kassen, men er fremdeles ganske rolig. Ingen pesing eller panisk graving, bare litt romstering. Jeg lager matpakker til de to-beinte og skifter vann for de fir-beinte. Maren er ute en kjapp tur for å tisse, men er raskt tilbake. Hun er sulten og leken og henter sokker og avispapir i håp om å få en godbit.

Jeg vil nok tro at valpene kommer i løpet av dagen, men det går nok enda noen timer før det hele er ordentlig i gang. I mellomtiden er det kanskje greit å få seg litt søvn. Så er det bare å vente...

Klokken 11.30 er tempen nede i 36,47. Maren er klar for en tur, så vi tusler ut før regnet kommer.

1 dag igjen

Natten har vært rolig, og det eneste tegnet på at det er valper i anmarsj, er Marens runde mage og et litt fraværende blikk. Apetitten er det ingenting å si på, så det er ingenting som tyder på at valpene kommer for tidlig. Temperaturen i dag tidlig var 37,07, på ettermiddagen var den på 37,19.

Vi tusler ut mellom bygene, og jeg tror nok det er behagelig for Maren at det ikke lenger er så varmt.

Kassen står klar, det samme gjør videokameraet. Nå er det bare å vente...

To dager igjen

Dagen i dag har vært omtrent som i går. Maren er like blid og sulten som alltid, temperaturen er 37,8 og alt tyder på at vi kan sove rolig i natt.

Vi har trent apportering i dag. Det er viktig at hunden holder seg i form i svangerskapet, og i tillegg til å gå tur, trener Maren på alt som er gøy.

Som bildet viser, litt regn i håret legger ingen demper på arbeidsgleden!

Og fem minutter før midnatt, er temperaturen 36,98...

Snart er tiden inne!

Valpekassen er på plass. Ivrige venner og naboer kommer med aviser, og telefon- og mailhenvendelser ang. valpene besvares. Det kribler litt i magen, fødsel er et stort øyeblikk, både for flokk og familie.

Maren er kanskje den som tar det mest med ro. Hun peser mer enn de andre hundene i vårsolen, men hun vil så klart være med på tur. Det er heller ikke noe å si på arbeidslysten, kanskje ikke så rart, det vanker jo alltid en godbit eller ti. Og mat,- det vil hun gjerne ha. Temperaturen ligger på 37,7, og hun måler 84 cm rundt magen. For de som har lest "Valper 2005", har nok sett at hun er faktisk 10 cm smalere enn det Mira var. Om det betyr færre valper eller mindre fostervann, vet vi ikke. Enda...

Maren er selvfølgelig like blid som vanlig. Alt bæres rundt og vises frem; sko, sokker, aviser eller barnåler. Hun er like stolt uansett hva hun har funnet.

Om tre dager er det termin...