Retrievervær

Høstmoro

Litt om sosialisering

En av de viktigste tingene en oppdretter bør gjøre med valpene før de blir levert, er å sosialisere dem godt. I praksis betyr dette at hunden blir eksponert for mennesker og hunder (og eventuelt andre dyr) slik at de vokser opp til å bli tillitsfulle og tilgjengelige. Sosialiseringsfasen varer frem til 12-14 uker og det er derfor viktig at den nye eieren fortsetter å sosialisere valpen. Samtidig er det viktig å la valpen få ro nok. Sørg derfor for at hunden treffer både menn og kvinner i ulike aldre og av ulik utforming på en stille og rolig måte. Det samme gjelder fremmede hunder (sørg for at det er snille hunder og folk). Mange valper er mer tilbakeholdne ovenfor menn enn damer, så legg gjerne turene innom byggeplasser, verksteder e.l. hvor hovedtyngden av de ansatte er menn. La dem gjerne gi valpen en godbit eller flere.

Etter hvert som valpen vokser til, er det viktig å fokusere på miljøtrening. Miljøtrening er viktig for å opprettholde hundens tillit til folk og dyr, og for å lære den å takle ulike miljøer. For å klare dette, må den gjennom en tilvenningsprosess. I dette ligger det at du begynner i relativt rolige situasjoner. Første bytur kan være en søndag formiddag, ikke en lørdag formiddag. Første busstur kan være to busstopp ikke en fire timers busstur. Alle valper er forskjellige, noen er rolige og slapper lett av i fremmede omgivelser, mens andre bruker lang til på å roe seg ned eller blir bare fryktelig oppkavet. Målsettingen er at hunden en eller annen gang i fremtiden skal være rolig i tilsvarende miljøer. For å oppnå det, må du ta tilvenningen så gradvis som nødvendig. Hvis hunden går helt av hengslene i situasjoner med mange folk, begynner du med situasjoner med relativt få, og øker sakte til situasjoner med flere folk. Dette gjelder alle ting. Mange ganger er det fornuftig å holde seg på så stor avstand at hunden klarer å være noenlunde rolig, og nærme seg gradvis over dager, uker og måneder, alt avhengig av hvordan hunden er. Hvis hunden for eksempel er redd biler og busser, tar du den med til steder der du kan oppholde deg så langt unna trafikken at den klarer å være noenlunde rolig, belønn den med godbiter og se om du kan får den til å være opptatt av deg, godbiter eller leker. Gå nærmere etter hvert som hunden slapper av. Unghunder er ofte opptatt av å herje eller vise frem at de begynner å bli voksne, gjerne ved å yppe seg litt, voksne/eldre hunder er som regel mer egnede pregingspartnere.

Hvis du vil ta hunden med på kollektivtransport senere i dens liv, bør du begynne med dette tidlig. Ha med godbiter (og toalettpapir i tilfelle den tisser på bussen) og belønn den for å ligge eller sitte, slik at den venner seg til å være rolig på busser og tog.

Ta den med på steder der den treffer barn og voksne, og snille hunder. Vil du at den skal fungere sammen med hester eller andre dyr må du trene den til å være rolig i nærheten av disse dyrene.

Hvis hunden din er fryktsom av seg er det særdeles viktig at du tar miljøtreningen langsomt. Tommelfingerregelen skal uansett være at hunden har hyggelige opplevelser. Valper blir lett overstimulert og holdt derfor et våkent øye for tegn til at det skjer, for da er det på tide å gi seg. Spesielt i forhold til barn er det viktig å sørge for at situasjonene er rolig og under kontroll. Ikke bry deg med å la hunden hilse på barn som er altfor ville eller redde. Oppsøk i stedet barn som er fortrolige med hunder. La dem får gi valpen godbiter og klappe den. For å unngå at valpen hopper opp på mennesker, er det en god idè å være litt forberedt. Snakk med de som ønsker å hilse på valpen og be dem om å snu ryggen til eller fjerne seg hvis valpen klatrer, hopper eller tygger på dem. De fleste synes valpen bare er søt og god, "den er jo så liten", men de færreste finner dette like sjarmerende når hunden veier 30 kilo og er gjennomvåt av sølevann. Hunden vil nok finne seg selv like uimotståelig uansett hvor våt eller stor den er, så det er ingen grunn til at den trenger å trene på dette mens den er valp. Hunden lærer så lenge den er våken, og det vil være svært urettferdig at den blir belønnet for en atferd som valp, for så å bli straffet for den samme atferden bare fordi den er blitt stor.

Ønsker du at hunden skal bade i sjøen, er det en fordel å oppsøke en strand slik at den kan venne seg til lyden og synet av bølgene som slår mot land.

Skuddredsel kan forebygges ved å oppsøke skytebaner, men husk at avstanden skal hele tiden være så stor at valpen klarer å slappe såpass av at den tør å spise godbiter eller leke. Senere korter du inn på avstanden.

Etter hvert som valpen vokser til og orker mer, tar du den med på mer krevende ekspedisjoner der den får oppleve ulike ting. Gå på tur på ulike steder; steder hvor den treffer mange folk, joggere og syklister, og på steder hvor dere bare treffer et og annet menneske. Ikke sjelden takler hunder fint at det er mange mennesker på stedet, men de kan synes det er veldig skummelt med en enslig bærplukker eller en enkelt jogger. Ta den med til steder med mye bråk og til stille steder, både når det er lyst og mørkt. Ta den med inn i ankomsthallen på flyplassen når du henter folk. Gå en tur langs toglinjen slik at den venner seg til hvordan det høres ut når toget dundrer forbi. Oppsøk de situasjonene du opplever som anstrengende. Sannsynligvis er det de dere har mest behov for å trene på.

En valp har ingenting å gjøre på fest. Mennesker har lett for å bli litt for ivrige i "lystige" lag, og kan gjøre ting, riktignok i beste mening, men som kan være litt for tøft for både unge og voksne hunder. Da er det bedre at valpen får sove over hos gode naboer eller venner.

Et lite tips

Retrieve betyr hente. Med det skulle man kanskje tro at det er helt naturlig for en golden å avlevere alt den måtte komme over, enten det nå er en sokk, en apport-bukk eller en kanin. For noen hunder er nok dette tilfelle, unntak finnes bestandig, men de aller fleste må lære at det er det å avlevere som skal være det avgjørende, ikke bare søke etter og plukke opp.
Å spore et bytte og avlive det, er egenskaper som hunder er avhengig av når de skal klare seg i vill tilstand. Hvis de gir fra seg byttet sitt vil de ikke få nok å spise. Det er derfor helt naturlig at valpen også vil ønske å beholde "byttet" sitt for seg selv. Hvis den blir løpt etter, truet eller at den føler seg usikker, kan den løpe sin vei med det den har i munnen, eller svelge det. Det den har svelget kan jo ingen ta fra den. Det meste vil komme ut igjen, men det er også en del gjenstander eller matrester som en hund absolutt ikke bør svelge.
Ved å tilby valpen noe som er bedre enn det den allerede har, kan du etter hvert oppnå at den ønsker å oppsøke deg for å avlevere det den har funnet. Godbiten eller leken som du skal bytte med, må være noe du med sikkerhet vet at valpen din vil velge. Hent fristelsene først, så kan du finne valpen for å vise den hva du har. Denne treningen må gjentas ofte, jo oftere dere lykkes, jo større er sjansen for at du kan unngå en konflikt den dagen hunden skulle finne noe som kan være skadelig å spise.
Tilby et bytte - alltid.

Mer moro i bingen

Lek i høstgufs

Litt om hundespråk

I møter mellom hunder utveksles en rekke signaler. Dette er kommunikasjon mellom hundene og det kan være svært fascinerende å studere disse "samtalene". Hunder bruker hele kroppen til å kommunisere med. De kan bruke lyder, lukt, berøringer, ansiktsmimikk, fordeling av kroppstyngde m.m. Man kan derfor ikke ut fra f.eks. logring alltid betyr at hunden er glad. Bjeffing behøver ikke bety at hunden er sint. Man må se på hele hunden og alle signalene den gir for å finne ut hva som foregår.

Det finnes mange signaler og det greieste er å dele dem inn i to grupper, det ene er dominante signaler og det andre er dempende signaler.

Med de dominante signalene menes det hunden bruker for å hevde rettigheter, krav på mat, revir, når den ønsker å markere seg o.l.

Dominante signaler kan f.eks. være å stirre, ruse mot en annen hund, flekke tenner, løfte halen, rette ørene fremover, flytte kroppstyngden forover slik at den virker større osv. Selv om hunden bruker denne typen signaler av og til, behøver det ikke bety at hunden er sint eller utagerende. Et dominant signal kan være kort, tydelig og velmenende, og hunden kan også bruke disse for å styre unna konflikter. Men bruk av dominante signaler forekommer ofte i situasjoner hvor hunden er usikker, frustrert, føler seg trengt opp i et hjørne eller at den ønsker å få være i fred. Å straffe en hund som er usikker eller frustrert vil ikke nødvendigvis føre til at hunden føler situasjonen noe mer behagelig.

De dempende signalene brukes først og fremst for å forebygge og for å unngå konflikter.

Noen av de vanligste dempende signaler kan være å slikke seg på snuten, snu blikket bort, gjespe, strekke seg, klø seg og snuse på bakken, senke halen, legge kroppstyngden bakover og mange flere. Hunder har mange flere dempende enn dominerende signaler, og de bruker også oftest de dempende. Ofte ser vi konflikter oppstå når mennesker blander seg inn i møtesituasjoner, signaler blir feiloppfattet, både av hundene og menneskene. Som regel løser hundene dette best på egenhånd, de har tross alt dette som morsmål.

Dette kommunkasjonssystemet mellom hundene er avhengig av at signaler som sendes ut får en respons av mottaker. Når to eller flere hunder møtes vil man som oftest kunne se at et signal fra den ene hunden besvares med et signal fra den eller de andre. Som regel vil et dominerende signal besvares med et dempende signal, og dempende signaler besvares som oftest også med et dempende signal. Dette fordi hunder flest ønsker å unngå konflikt, selv om det selvfølgelig ikke alltid er slik. Det gis som regel flere signaler samtidig, noe som tydeliggjøre hundenes intensjoner.

Hunder bruker mange av de dempende signalene overfor både mennesker og hunder. Vi bør se etter disse signalene, og belønne hunden for å bruke dem. Hvis vi gjør det, kan du oppnå at hunden bruker disse dempende signalene stadig oftere. På den måten kan hundene bli tryggere på at disse signalene "virker" og vil da lettere kunne velge å bruke dem i møte med fremmede hunder og mennesker. Hvis en hund som sender ut dempende signaler blir angrepet av en annen, eller blir straffet av f.eks. eieren sin, kan den etterhvert slutte å bruke disse signalene, de virker jo ikke likevel, og heller velge å bruke dominerende signaler med de følger det kan medføre.

Mange tror at en hund som viser mange dominante signaler er en dominant hund, mens en som viser flest dempende signaler er en litt feig hund som ikke tør å ta en utfordring. Det viser seg som regel at dette ikke stemmer. En hund som viser mange mange dempende signaler har ikke behov for å hevde seg og er dermed som regel den andre hunden overlegen. Den som øser ut med dominante signaler er som oftest usikker og kanskje direkte redd. De dominante signalene har da til hensikt å skremme den andre hunden vekk. Som regel er det den hunden som sender ut flest dominante signaler som er den psykisk svakeste.

Full fart

Morgenstund

Høstvær

Flere bilder fra i dag

4 uker i dag!

Kos og lek i bingen

Ute mellom bygene

Torsdag ettermiddag

Vi spiser mat for første gang

Første dag ute

19 dager gamle

Jeg må bare fortelle at dette ikke er bilde av en valp som sitter fast, men derimot en som faktisk synes dette er den beste soveplassen. Valpen krøp inn i hjørnet og ålet seg opp for så å sovne. Dette skjedde flere ganger i dag, men nå er rammen fjernet så valpen må nok finne seg et annet sted å sove i natt.

Morgenstund

Den gylne gjengen

Vi vokser og vokser

To uker i dag!

Litt om utviklingen så langt

Alle valpene er oppe og går og alle har øynene åpne. De får opp en imponerende fart, stilen er så som så, men det er ikke noe å si på viljen. De spiser godt og legger fint på seg. Ronja steller med dem og passer på at alle har det bra. Hun er med på alle småturer, og er i storform. Hun får ofte mat, og har masse melk til valpene sine. Alt går etter planen, og vi storkoser oss alle sammen.

Lørdagskos