Hunder

Mira

Flokkens eldste medlem heter Mira. Hun er født i 1998. Hun er en slank og lett tispe, gylden i pelsen, mørkebrune øyne og har mørk snute. Mira er tvers gjennom snill og god. Hun unngår alle konfrontasjoner og er en stødig hund. Mira er ideell for usikre valper og unghunder. Da opptrer hun rolig og avbalansert og lar seg ikke vippe av pinnen selv om de kan mase rundt henne.

Når hun er på "jobb" er hun imidlertid ikke rolig. Alt hun kan, gjør hun så fort hun kan. Mira er utrettelig, og kan arbeide i timesvis. Det er vanskelig å si hva hun trives best med, hun liker alt. Så lenge det skjer noe, er Mira fornøyd. Vi har lært de fleste lydighetsøvelsene, og det er gøy å trene med en så rask og intens hund som Mira. Hun er fullt konsentrert og utfører oppgavene sine i høy fart. Det at hun er så oppmerksom, gjør at jeg kan gi henne nesten lydløse signaler. Apportering er også en ting Mira synes er moro. Hun sitter i helspenn mens jeg legger eller kaster ut gjenstander og det formelig gnistrer av henne når hun får lov til å legge ut på feltet.

Bilder av Mira

Stamtavle (PDF)

Joy

Joy er spretten og glad, alltid tilstede og har en umettelig trang til kos. Hun har en egen evne til å slippe unna med alt, ser alltid ut som uskyldigheten selv og vet å innynde seg hos alle hun treffer. Joy er av den typen som du plutselig oppdager på fanget ditt, der ligger hun med den største selvfølge - helt uanfektet av at hun faktisk er blitt en voksen dame og tross alt veier 27 kg.

Joy ble født på kjøkkenet hjemme hos oss. Hun var en av syv vakre små nøster som så dagens lys sommeren 2001. Hun var en sprudlende valp og kunne ikke hete noe annet enn Joy. Hun liker å jobbe med absolutt alt, og stortrives i vannet. Joy kan en del lydighetsøvelser, men det er kanskje under feltarbeid at hun virkelig får vist hvor dyktig hun er. Hun søker lenge og har høy intensitet. Retrievere har ofte mange lyder i språket sitt, og Joy er ikke noe unntak. Hun har et vidt spekter av lyder, og det er artig å høre hvor mye hun kan variere. Joy er og gir glede.

Bilder av Joy

Stamtavle (PDF)

Maren

Maren er rolig og selvstendig. Hun er Joys søster, men foruten den lyse pelsen, er det ikke mange likheter å finne. Maren er litt lavere, har kraftigere pels og hun har den mest sjarmerende hårverv man kan tenke seg i pannen. Hun liker å pusle for seg selv og å utforske ting på egenhånd. Helt til vi begynner å jobbe. Da er hun så absolutt tilstede. I strålende humør og med svingende hale tilbyr hun seg å gjøre alle tingene hun kan, og kan hun dem ikke, så vil hun gjerne lære. Maren har en fantastisk snute, og stortrives når hun får gå blodspor. Noen av treningssporene har vært mange dager gamle. Det kan ha regnet hver eneste dag sporet har ligget, og matmor sliter med å skjule sine dårlige forventninger. Men Maren svikter ikke.
I 2004 ble hun godkjent som ettersøkshund, og målet for 2005 er å få championatet i havn.

Etter at Maren kom inn i flokken har vi aldri hatt et helt skopar. Ikke det at hun tygger dem i stykker, det er bare det at hun MÅ hente noe. Og ofte blir det sko. For oss er dette helt naturlig, men det er ikke uvanlig at folk løfter et øyenbryn eller to når de oppdager fars ene mokasin ved siden av mors joggesko. Ikke i gangen, men under stuebordet. Det er bare fordi Maren gjør det en retriever skal gjøre. Hun henter.

Bilder av Maren

Stamtavle (PDF)

Kjære hunder

Når jeg ber dere om å flytte dere, betyr det til et annet sted, ikke at dere skal bytte plass med hverandre sånn at minst èn av dere fremdeles ligger i veien.

Trappa ble ikke designet av Petter Solberg og er ingen rally-løype. Å bli førstemann ned trappa er ikke et mål. Det hjelper ikke å takle meg, jeg faller fortere enn dere kan løpe.

Når vi er på tur, drøy ikke lenger enn 5 minutter pr lukt, vi har et stort område vi skal rekke over. Husk også, at jeg går tur med dere, ikke motsatt.

Jeg får ikke plass til noe større enn en king-size seng. Jeg beklager dette. Jeg tror ikke jeg vil fortsette å sove på sofaen bare på grunn av deres komfort. Se videoer av sovende hunder, de kan faktisk krølle seg sammen som en ball. Det er ikke nødvendig å ligge fullt utstrakt i perfekt v-stil i all sin prakt til enhver tid.

For siste gang, det er ingen hemmelig utgang fra badet. Mirakler skjer, jeg kan rekke å komme meg inn der og få igjen døra uten dere. Men det er ikke nødvendig å skrape på døra, pipe eller henge seg i dørhåndtaket. Jeg må ut av den samme døren som jeg gikk inn. Jeg legger også til at jeg har brukt badet i årevis. Dere trenger ikke å bekymre dere.

Gangen mellom kjøkkenet og utgangsdøra er ingen rullebane. Uansett hvor stor hastighet dere oppnår eller hvor mange ganger dere rekker å løpe frem og tilbake før vi skal ut, vil vi aldri få tillatelse fra Gardemoen om å ta av.

Utgangsdøra er ingen katapult. Når jeg har sagt vær så god, betyr det at dere kan få gå pent og pyntelig ut døra, ikke at dere skal forestille dere at dere er på en utskytningsrampe fra NASA.

Skittent undertøy trenger ikke vises på catwalk foran gjestene. Hvis dere absolutt skal vise frem bæreegenskapene deres, kan dere hente en av de flotte tohundre-kroners-lekene som skal være så artige for hunder å leke med. Ja, jeg vet de er støvete, men det ville de ikke vært hvis de av og til hadde vært i bruk.

Jeg liker heller ikke naboens katt. Men jeg tauer da ikke dere nesegrus gjennom blomsterbed og kjøkkenhager på grunn av en fresende pelsdott. Det går an å late som om man er overlegen og bare passere rolig forbi. Bare se, men ikke røre.

Jeg vet dere ønsker et variert kosthold. Jeg ordner dette helt uten at dere behøver å tenke noe mer på det. Ting som stinker skal ikke spises.

Jeg liker pels best når den er på hunden. Hvis jeg ønsker meg et gulvteppe vil jeg kjøpe et selv. Fortell meg også hvorfor det til enhver tid er mer hundehår på klærne mine enn det jeg noen gang klarer å få i børsten.

Dere spiser toppen to ganger om dagen. Mennesker spiser mange ganger. Jeg lover å si fra når maten jeg lager er til dere. Det er ingen grunn til å sitte og nistirre på meg mens dere oversvømmer kjøkkengulvet med sikkel. Det blir ikke noe ekstramåltid på dere likevel.

Dere skal få bade. Jeg er helt enig at det av og til er tvingende nødvendig. Men jeg tror vi har misforstått hverandre litt når det gjelder hvordan badevannet bør lukte. Gjørme er riktignok et naturens produkt, men det er rosevann også. Jeg anbefaler dere å kjenne forskjellen.

Nordmenn er et turfolk. Hvis de hadde ønsket å gi bort matpakken sin, hadde de tatt med matskål til dere. Jeg skjønner at det ikke er lett å høre protestene mens dere gomler i dere majones og leverpostei, men nå har jeg altså fortalt dere det.

Riktig rekkefølge er; først slikke meg i ansiktet, så snuse andre hunder bak. Jeg kan ikke få gjentatt dette mange nok ganger. Det kan da ikke være så vanskelig.

Jeg forventer at dere ikke følger disse oppfordringene. Jeg vil nemlig ha dere akkurat som dere er.

Takk for oppmerksomheten!

Hanne