Miras valper - 2005

| Ventetid | Fødsel | Uke 1 | Uke 2 | Uke 3 | Uke 4 |
| Uke 5 | Uke 6 | Uke 7 | Uke 8 | Uke 9 | Uke 10 |

Dag 7

Valpene har blitt veldig flinke til å grave. Vi har nå fått noen nye flotte hull i hagen. Det er imponerende å se hvor dypt de kan grave på svært kort tid. Vi flytter valpebingen litt rundt, så om få uker ser hagen ut som en nøkkelost.

Dag 6

For bare noen uker siden hylte valpene ut sin misnøye over å bli løftet opp. Når jeg setter meg ned sammen med dem nå, kryper de opp på fanget mitt. De tråkker hverandre ned i kampen for å komme først opp. Aller helst vil de opp og slikke meg i ansiktet.

Leken er mer voldsom nå og rett som det er braker de sammen i et skikkelig basketak. Nå har valpene fått låne tunnell av Linda og Lars og når valpene krangler inne i tunnellen er det akkurat som å se tegnefilm med Tom og Jerry.

Moro med tunnell

Dag 5

Et av hundens dempende signaler er å riste seg. Den kan gjøre dette hvis den har vært i en anspent situasjon, for eksempel i et møte med en annen hund, den har blitt stresset under lek, den kan riste seg når den har sovet og noen ganger når det regner eller den har badet. Ved å forsterke hunden for å riste seg, så ofte så mulig, kan du etter hvert sette et signal på atferden slik at hunden vil utføre handlingen når du ønsker det. Du vil gjennom å observere hunden din, lære deg å "lese" hunden, se hva den kommer til å gjøre. På den måten kan du "fange atferder" som det ikke er så lett å lokke frem.

Det at hunden rister seg er noe du kan få bruk for i hverdagen. Når hunden er gjennomvåt etter en tur i regnet, kan det være praktisk om den rister av seg det meste på utsiden. Vi oppdaget at hver gang vi tok av halsbåndet så ristet hundene våre seg. Da var det bare å være "føre var" og forsterke hundene i det de ristet seg. Etter hvert ble dette til en vane, og vi satte på et signal-ord, mest for moro skyld. Rutinen har nå blitt at vi stopper utenfor utgangsdøren, tar av halsbåndet, sier "Shake it" (som vi valgte å kalle det), hunden rister seg enten den er våt eller ikke, får godbiten sin og går inn. Så er det neste hund. Hvis det er en av dem som ikke rister seg, uansett hvor lenge jeg venter, skjer det ingenting annet enn at godbiten uteblir. Praktisk og moro!

Dag 4

En hund lærer på mange måter. Dette skjer gjennom f.eks. assosiering, lokking, gjennom prøving og feiling, fanging av atferd osv. Atferd kan beskrives som noe som hunden gjør. Det å sette seg, legge seg, stå, gå forover, bjeffe, trekke i bånd, rygge, slikke seg på snuten, gjespe, bære ting m.m. er noe hunden gjør helt av seg selv,- atferder vi kan velge om vi vil forsterke eller overse. Det å forsterke noe vil i svært korte trekk bety at vi øker sannsynligheten for at atferden skal gjenta seg. Vi kan i denne sammenheng gjøre det veldig enkelt og kalle det belønne hunden.

Det er mange ting hunden gjør i hverdagen det kan være hensiktsmessig å forsterke, altså belønne den for å gjøre dem. Forslag kommer senere .....

Jeg har lagt ut en liten videosnutt hvor man kan se tilvenning av gressklipper-lyd. Valpene ser ganske avslappet ut i forhold til lyden og bevegelsene.

Gressklipper

Dag 3

Våteksem

Dette er noe som dessverre ikke er uvanlig for golden retriever. Mange hunder sliter med dette problemet, noen kun om sommeren, andre året rundt. Vi har opplevd dette på nært hold, og samlet i den forbindelse en del informasjon om våteksem. Jeg legger ved et lite utdrag fra noe av det vi fikk tak i. Hvis hunden har badet, er det alltid lurt å dusje den når dere kommer hjem. Humusrester fra ferskvann og salt fra saltvann kan ligge igjen i pelsen og skape irritasjon og kløe. Hvis hunden blir våt i løpet av turen kan det være en fordel å frottere og tørke den slik at den ikke blir liggende med våt pels i timesvis.

Symptomer

Det starter gjerne med små skorper og nupper i huden. Disse registreres ikke alltid, fordi utviklingen til røde, væskende, overflatiske sår går raskt og hunden kan klø på seg store sår i løpet av veldig kort tid. Sårene blir ofte hårløse store felt , de væsker og kan lukte vondt. Sårsekretet er som regel grønnlig. Sårene klør og er smertefulle. De kan komme over hele kroppen, men som oftest rundt halefestet, på kinnet eller rundt ørene.

Bakgrunn

For å forstå årsaken til våteksem, må man vite litt om hundens forsvarsmekanismer. Huden består av et tykt cellelag, hvor de ytterste cellene er døde og forhornet. Dette gir beskyttelse mot mekanisk påvirkning. På hudens overflate lever bakterier og sopp i en balansert sammensetning. Bakteriene domineres av staphylococcer som normalt ikke gjør skade. De er avhengige av varme, fuktighet og næring fra huden, og til gjengjeld utkonkurrerer de sykdomsfremkallende bakterier i kampen om plass og næring. Bakteriene er på denne måten svært viktige i hudens forsvar. Som et tilsynelatende paradoks er det disse staphulococcene som infiserer huden ved våteksem. Da er hudens barriere mot microorganismer svekket, og veksten holdes ikke i sjakk. Det blir en overvekst av bakterier, og disse angriper den ytterste delen av huden. Kroppen svarer med sitt "indre forsvar". Blodsirkulasjonen øker i området slik at hvite blodlegemer og antistoffer distribueres til infeksjonsstedet. Vi ser dette ved at huden blir rød og varm. Området væsker og blør lett.

Primær årsak

Hvordan får disse i utgangspunktet "snille" bakteriene overtaket? Ut i fra det som ble forklart i forrige avsnitt er våteksem alltid sekundært. Primærårsaken er noe som har svekket hudens forsvar. Den vanligste årsaken er kløe, noe som gjerne skyldes lus, ørebetennelse eller fylte analkjertler. Hos raser som klippes, har man erfart at maskinklippingen lett gir smårifter som skorper seg og klør. Når hunden klør seg, lages rifter. Eventuelt kan konstant kløe gi mekanisk slitasje slik at cellebarrieren svekkes. Klør hunden på området ved å tanne på huden, tilføres også fuktighet i form av spytt. Fuktig hud er dårligere rustet mot infeksjon. Innfallsporten for bakteriene er et faktum.

Som nevnt innledningsvis, er lidelsen en sommerplage for noen, og derav navnet sommereksem. Særlig er badeglade hunder utsatt. Kombinasjon av mer eller mindre konstant fuktighet og varmt vær gir ypperlige forhold for bakterier. Som tidligere nevnt, har fuktig hud dårligere motstand, særlig hva angår mekanisk påvirkning. En del har sikkert merket at det om sommeren kan lukte sterkt av hunden. Det kan minne om lukten fra en fuktig klut som har ligget lenge. Dette skyldes oppvekst av bakterier og deres avfallsprodukter. Tilstanden gir lett kløe, og det hele er i gang.

Utbredt våteksem er gjerne et resultat av en ond sirkel. Kløe gir bakteriene mulighet til å infisere huden, og infeksjonen gir ytterligere kløe. Hunden klorer nye skader i "eksemets" ytterkanter, og bakteriene som nå er til stede i stort antall, får nye og bedre muligheter til å innvadere huden. Våteksemet blir større- og kløen sterkere.

Disponerende faktorer

Enkelte hunder er mer disponert enn andre. Pelskvaliteten og mengden spiller stor rolle. Tett pels gir lite luft til huden, og pelsen tørker sent etter regnvær eller bading. Styrken av hundens immunforsvar generelt spiller også en rolle. Hva angår raser, er en det fremelskede anatomiske bygningstrekk uheldig. Som eksempel kan nevnes flatsnutede hunder med dype hudfolder hvor huden ikke får luft. Til en viss grad kan man snakke om arvelig disposisjon da både pelskvalitet, immunforsvar og anatomiske trekk nedarves. Miljøfaktorer spiller imidlertid en stor rolle.

Behandling

Behandling av våteksem varierer med utbredelsen. Uansett er første bud å klippe pelsen helt kort i området og godt rundt. Dermed får huden mulighet til å tørke, og området blir lettere å behandle. Når pelsen klippes blir man ofte overrasket over at utbredelsen er mye større enn man først trodde. Etter klipping er det viktig å vaske området. Det brukes gjerne mildt, lunkent grønnsåpevann (uten furunål- eller salmiakktilsetning!) og vaskes med bomull. Pyrisept egner seg dårlig da det har liten eller ingen såpeeffekt. Størknet verk må bort. (Dette må ikke forveksles med sår-skorpe som man vanligvis ikke fjerner). Bruk mye vann og la belegget mykgjøres slik at det løsner. Bruk også god tid slik at mekanisk belastning reduseres. Husk at området er smertefullt!. Neste punkt er å forhindre videre kløe. Finnes våteksemet i hoderegionen eller på bakkroppen, må hunden gå med halskrage. Andre steder på kroppen kan beskyttes med en T-skjorte. Til mindre sår kan man bruke salve med kombinert bakteriehemmende og kløstillende effekt. Komponenten som er kløe-stillende er et svakt kortisonpreparat som vanligvis ikke er effektivt nok til at halskrage kan unngås. Brukes sterkere kortison, hindres derimot sår-helingen i større grad. Er områdene store, må hunden ofte få antibiotika i tablettform. I enkelte alvorlige tilfeller gis også kortison i sprøyte- og / eller tablettform i kombinasjon med antibiotika.

I alle tilfeller er prognosen god. Ved tidlig innsatt behandling tørker og heles såret raskt såfremt hunden hindres i å klø seg. Våteksem ikke er smittsomt. Man kan trygt la hunden leke med andre hunder. Vær imidlertid oppmerksom på at du selv kan få infeksjon i sår eller øyne dersom du ikke utviser vanlig hygiene ved stell av sårene.

Dag 2

Det har ikke vært noen nye situasjoner som valpene har opplevd i dag. Naboen slo til med en stor gravemaskin i dag, men valpene hang seg ikke nevneverdig opp i det. De så jo en gravemaskin i går også, så det var ikke noe å bry seg om. Det er såpass kaldt at valpene er ute bare en times tid om gangen, så tar vi dem inn igjen. De holder varmen så lenge de leker med hverandre, men når de roer seg begynner de å fryse ganske fort igjen.

Dag 1

Jeg har lagt ut en video som viser et møte mellom to hunder. Ved slike møter utveksles en rekke signaler. Dette er kommunikasjon mellom hundene og det kan være svært fascinerende å studere disse "samtalene". Hunder bruker hele kroppen til å kommunisere med. De kan bruke lyder, lukt, berøringer, ansiktsmimikk, fordeling av kroppstyngde m.m. Man kan derfor ikke ut fra f.eks. logring alltid betyr at hunden er glad. Bjeffing behøver ikke bety at hunden er sint. Man må se på hele hunden og alle signalene den gir for å finne ut hva som foregår.

Dette finnes mange signaler og det greieste er å dele dem inn i to grupper, det ene er dominante signaler og det andre er dempende signaler.

Med de dominante signalene menes det hunden bruker for å hevde rettigheter, krav på mat, revir, når den ønsker å markere seg o.l.

Dominante signaler kan f.eks. være å stirre, ruse mot en annen hund, flekke tenner, løfte halen, rette ørene fremover, flytte kroppstyngden forover slik at den virker større osv. Selv om hunden bruker denne typen signaler av og til, behøver det ikke bety at hunden er sint eller utagerende. Et dominant signal kan være kort, tydelig og velmenende, og hunden kan også bruke disse for å styre unna konflikter. Men bruk av dominante signaler forekommer ofte i situasjoner hvor hunden er usikker, frustrert, føler seg trengt opp i et hjørne, og ønsker å få være i fred. Å straffe en hund som er usikker eller frustrert vil ikke nødvendigvis føre til at hunden føler situasjonen noe mer behagelig.

De dempende signalene brukes først og fremst for å forebygge og for å unngå konflikter.

Noen av de vanligste dempende signaler kan være å slikke seg på snuten, snu blikket bort, gjespe, strekke seg, klø seg og snuse på bakken, senke halen, legge kroppstyngden bakover og mange flere. Hunder har mange flere dempende enn dominerende signaler, og de bruker også oftest de dempende. Ofte ser vi konflikter oppstå når mennesker blander seg inn i møtesituasjoner, signaler blir feiloppfattet, både av hundene og menneskene. Som regel løser hundene dette best på egenhånd, de har tross alt dette som morsmål.

Dette kommunkasjonssystemet mellom hundene er avhengig av at signaler som sendes ut får en respons av mottaker. Når to eller flere hunder møtes vil man som oftest kunne se at et signal fra den ene hunden besvares med et signal fra den eller de andre. Som regel vil et dominerende signal besvares med et dempende signal, og dempende signaler besvares som oftest også med et dempende signal. Dette fordi hunder flest ønsker å unngå konflikt, selv om dette selvfølgelig kan være tilfelle. Det gis som regel flere signaler samtidig, noe som tydeliggjøre hundenes intensjoner.

Hunder bruker disse signalene overfor både mennesker og hunder. Vi bør lære oss disse signalene, og belønne hunden for å bruke dem. Hvis vi gjør det, kan du oppnå at hunden bruker disse dempende signalene stadig oftere. På den måten kan hundene bli tryggere på at disse signalene "virker" og vil da lettere kunne velge å bruke dem i møte med fremmede hunder og mennesker. Hvis en hund som sender ut dempende signaler blir angrepet av en annen, eller blir straffet av f.eks. eieren sin, kan den etterhvert slutte å bruke disse signalene, de virker jo ikke likevel, og heller velge å bruke dominerende signaler med de følger det kan medføre.

Mange tror at en hund som viser mange dominante signaler er en dominant hund, mens en som viser flest dempende signaler er en litt feig hund som ikke tør å ta en utfordring. Det viser seg som regel at dette ikke stemmer. En hund som viser mange mange dempende signaler har ikke behov for å hevde seg og er dermed som regel den andre hunden overlegen. Den som øser ut med dominante signaler er som oftest usikker og kanskje direkte redd. De dominante signalene har da til hensikt å skremme den andre hunden vekk. Som regel er det den hunden som sender ut flest dominante signaler som er den psykisk svakeste.

Ta en kikk på videoen og se om du kan finne noen dempende signaler både hos Tassen og hos valpen.

Da liten møtte stor

- Vennlighet vil mer enn tvang tvinge andre til vennlighet -