Miras valper - 2005

| Ventetid | Fødsel | Uke 1 | Uke 2 | Uke 3 | Uke 4 |
| Uke 5 | Uke 6 | Uke 7 | Uke 8 | Uke 9 | Uke 10 |

Dag 7

Mange lurer på om de alltid skal behøve å ha med seg godbiter når de skal på tur. Dette er selvfølgelig helt opp
til enhver å bestemme, men det kan på det sterkeste anbefales. Selv har jeg alltid med godbiter når jeg er sammen
med hundene. Det er så mange ting hundene gjør i løpet av en dag som jeg ønsker å forsterke. Forsterke betyr å
sørge for at atferden gjentar seg. Det kan være at vi passerer en katt med slakt bånd, eller at jeg kaller inn fra
lek med en annen hund. Hvis jeg da er flink til å forsterke denne atferden, altså belønne at de ikke kaster seg
etter katten, eller velger meg fremfor å fortsette leken med den andre hunden, er sannsynligheten for at dette kan
skje igjen uendelig mye større enn hvis jeg lar være. Ved å spille på lag med hunden din vil du mye raskere oppnå
et trivelig og interessant hundehold enn ved å bruke sure miner og tvang.
Hunden må aktiviseres for å ha et trivelig og innholdsrikt liv. Du må legge opp aktiviseringen etter hundens alder
og modenhet.

Dag 6

I Norsk Kennel Klubs medlemsblad Hundesport vil dere finne ”Meretes positive forsterker”. Merete Andersen er
forfatter av ”Veien til en Bra Kar”, du finner linken på linkesiden min. Jeg har med hennes tillatelse her lagt ut
det hun har skrevet i Hundesport nr. 6/2005.
Merete er forøvrig en ypperlig klikkerinstruktør, og de av dere som har sett Merete og hennes hunder i aksjon, vet at det er en fryd for både øye og sjel når man ser samstemtheten og kommunikasjonen dem i mellom. Alt basert på hundens eget initiativ og Meretes positive forsterkning.

Meretes positive forsterker
Hundefolk og vanlige mennesker

Vi mennesker gjennomgår forskjellige nivåer av bevisst(løs)het. Dette gjenspeiler seg tydelig i måten vi trener hund på. Men vi bør uansett lære oss de gode metodene og vi bør lære oss å lære bort. Noen har det uansett mer i fingra enn andre - eller rettere sagt – hjertet.

Elisabeth er det mest ekte, naturlig empatiske, ubevisste og hele mennesket jeg kjenner. Hennes 3 ulike hunder viser så stor hengivenhet og lydighet overfor henne, at det er som en drøm.

Hadde enda flere hundefolk utvist slik naturlig omsorg og forståelse for sin hund, hadde ingen hunder behøvd å bli engstelige eller bli oppfattet som problematiske.

Mange hundefolk har det absolutt ikke og stanser opp i en slags tilstand av ubevisst ubevissthet. De vet ikke hvor lite de vet, de det ikke hvor gammldags metoden de bruker er. De trener hund ut ifra egen erfaring fra en oppdragerkultur basert på straff og negativ forsterkning. De legger opp treningen slik at hunden må feile så de får sjansen til å korrigere. De ser etter feil i stedet for å se etter riktig. Tenker de på hva hunden lærer avå gjøre feil?

Noen kommer seg heldigvis videre og blir bevisst ubevisste, det vil si de begynner å innse at gamle kunnskaper er vonde og at det må finnes bedre medoder. Noen blir bevisst bevisste mens de går inn for å lære et mer postitivt alternativ, men hvor treningen kanskje blir litt stiv og mekanisk, litt fanatisk og lite nyansert. Ikke noe galt i det, men det er heldigvis noen som greier å slappe av. De blir ubevisst bevisste, de ser
helheten og får glade hunder som trives. Både hundens atferd og hundens fysiske utrustning har betyding for hvordan hunden har det.

Noen begynner å se hund og viser empati og forståelse for hunders språk og aferd samtidig som de også har lært seg å utnytte sine økte kunnskaper. Da blir treningen både effektiv og moro. Sånn skal det være. Effektivt og moro. Gledesfylt og seriøst.

Det spiller ingen rolle om man vil lære sin lille hund unyttige (for hvem?) kunststykker eller sin store, sterke hund seriøse søksøvelser og lydighet. De fleste kan lære det meste, det kommer mer an på treneren, ambisjoner, kunnskapsnivå, fingerferdighet og begrensinger.

Ingen grunn til å betvile prinsippene om positiv forsterkning. Folk har klart å trene både delfiner (som rett og slett svømmer sin vei hvis de ikke liker medoden!) og frie spekkhoggere, duer, bavianer og tigere siden 1930- tallet.

Jeg klarer med mine begrensninger og ferdigheter å trene min katt, min store hund og min lille hund. Det er ikke stort, men det er stort for meg. For vi er alle glade og trives sammen, selv om vi bare gjør det som lønner seg for oss selv.

God sommer med lys og skygge ønskes alle vanlige mennesker.

Dag 5

Det er helt utrolig gøy å se hvor fort valpene lærer. Det viser seg tydelig både når de skal hilse på meg og når de har lyst på kos. Jeg overser den valpen som hopper og maser, og hilser på de som har fire bein i bakken samtidig. Begynner de å hoppe etter at jeg har begynt å kose, slutter jeg med en gang. Så får de ny mulighet. På den måten lærer de seg at selvkontroll og ro er betingelsene for å få oppmerksomhet. De får ingen tilbakemelding av meg så lenge de skraper meg på beinet eller bjeffer til meg. Det som får meg til å ”våkne” er at de viser riktig atferd.

Dag 4

Valpene mister valpetennene i løpet av noen måneder. Det er ikke alltid man finner dem igjen, som regel blir de svelget. I noen tilfeller kommer de blivende tennene ut før melketennene har falt ut. Dette byr som regel ikke på problemer, men det er greit å høre med veterinæren om det er noe som bør gjøres. Sjekk gjerne valpens tenner en gang daglig, bare pass på at dette blir gjort mens valpen er rolig. Da vil den også lettere godta at fremmede gjør det. Dette behøver ikke å ta lang tid, en liten økt på et par sekunder er nok i begynnelsen. Løft litt på leppa, og belønn. Løft på den andre leppa, og belønn igjen. Ha godbit innen rekkevidde slik at du får belønnet valpen umiddelbart. Dette kan gjerne gjøres av andre mennesker enn den ”vanlige” flokken, spør bekjente om de kan se på valpens tenner, men vis dem hvordan det skal gjøres. I starten er det ikke nødvendigvis full tannsjekk, det er mest for å venne valpen til at forskjellige mennesker kan undersøke munnen.

Dag 3

Dette er ikke noe jeg har skrevet selv, men jeg kjenner meg igjen flere steder.

Å fotografere en livlig valp er ikke gitt for hvem som helst å få til. Her er noen tips til hvordan man bedre kan lykkes med denne oppgaven.

Ta ut filmrullen fra forpakningen og sett filmen i kameraet.

Ta forpakningen fra valpen og kast forpakningen i søpla.

Løft forsiktig valpen opp fra søppelbøtta og børst bort all skitten fra pelsen dens.

Velg ut en pen bakgrunn for fotograferingen.

Skru kameraet fast på stativet og sjekk at blitzen er OK. Justér skarpheten mot bakgrunnen.

Let opp valpen og ta fra den den gamle, skitne sokken.

Sett valpen foran den utvalgte bakgrunnen og still deg bak kameraet.

Glem den utvalgte bakgrunnen og krabb på alle fire etter valpen.

Hent et lommetørkle for å tørke av valpens snute-avtrykk på kameralinsen.

Sleng ut katten og hent samtidig litt tørkepapir for å tørke bort blodet fra valpens snute.

Forsøk å få valpens oppmerksomhet ved å holde dens favorittleke over hodet.

Ta på deg brillene (dersom du bruker briller), og sjekk om kameraet gikk i stykker.

Finn frem et glass og en flaske whisky.

Sett deg ned i lenestolen, legg føttene på bordet og bestem deg for at det første du i morgen skal lære valpen, er kommandoen "SITT".

Dag 2

Valpene synes ikke det er så veldig moro å komme inn om kvelden. De som sitter og venter på å bli fraktet inn bjeffer og de som allerede er inne protesterer høylydt fordi de er inne og heller vil ut igjen til de som er der.
I kveld da alle vel var kommet inn, startet den sedvanlige seansen med å veksle på å hyle ut sin misnøye og å fungere som rambukk mot plankene i åpningen. De har jo skjønt at der er den eneste veien ut av kassa, og i kveld klarte de å rive sperringen mellom dem og friheten. Med et brak landet alle tre plankene på gulvet. Skruer og fliser sprutet og ut på gulvet spratt åtte overlykkelige gyldne småtasser. Valpekassen og hundefryseren opptar store deler av kjøkkenet for tiden, det er vel bare et par kvadratmeter stor plass igjen. Der befant det seg plutselig 11 hunder, en fôrsekk på 15 kg, en ryggsekk med diverse apportgjenstander, en stor pose med ikke-valpe-vennlige godbiter, en pose med tomflasker, feiebrett og undertegnende. Kaoset var komplett. Lettere oppgitte tuslet de voksne hundene inn i stua, mens jeg i krampelatter gjorde tafatte forsøk på å redde unna det farligste. Intetanende kom matfar inn på kjøkkenet, iført tøfler og badekåpe. Valpene kastet seg begeistret over ham og flerret huden av leggene hans mens han tok et overblikk over skadeomfanget. Han gjorde sitt ytterste for å få reparert det som kunne repareres, de valpene som hadde hoppet inn i kassen igjen gnagde på hendene hans og de som var igjen på kjøkkengulvet gnagde på anklene hans. Jeg var nok ikke til stor hjelp der jeg stod dobbelt og lo, men jeg kunne ikke annet.
Det ble ikke nevneverdig festligere for valpene å måtte befinne seg i valpekassen etter dette, så selv en time etter at lattertårene har tørket, kan vi fremdeles høre noen som fra tid til annen tester om det går an å bryte seg ut. Enda en gang.
Hunden lærer så lenge den er våken. Hvor nyttig akkurat denne lærdommen var, kan nok diskuteres, men vanvittig morsomt, det var det.

Dag 1

Retrieve betyr hente. Med det skulle man kanskje tro at det er helt naturlig for en golden å avlevere alt den måtte komme over, enten det nå er en sokk, en apport-bukk eller en kanin. For noen hunder er nok dette tilfelle, unntak finnes bestandig, men de aller fleste må lære at det er det å avlevere som skal være det avgjørende, ikke bare søke etter og plukke opp.
Å spore et bytte og avlive det er egenskaper som hunder er avhengig av når de skal klare seg i vill tilstand. Hvis de gir fra seg byttet sitt vil de ikke få nok å spise. Det er derfor helt naturlig at valpen også vil ønske å beholde "byttet" sitt for seg selv. Hvis den blir løpt etter, truet eller usikker kan den løpe sin vei med det den har i munnen, eller svelge det. Det den har svelget kan ingen ta fra den. Det meste vil komme ut igjen, men det er også en del gjenstander eller matrester som en hund absolutt ikke bør svelge.
Ved å tilby valpen noe som er bedre enn det den allerede har, kan du etter hvert oppnå at den ønsker å oppsøke deg for å avlevere det den har funnet. Godbiten eller leken som du skal bytte med, må være noe du med sikkerhet vet at valpen din vil velge. Hent fristelsene først, så kan du finne valpen for å vise den hva du har. Denne treningen må gjentas ofte, jo oftere dere lykkes, jo større er sjansen for at du kan unngå en konflikt den dagen hunden skulle finne noe som kan være skadelig å spise.
Tilby et bytte - alltid.