Miras valper - 2005

| Ventetid | Fødsel | Uke 1 | Uke 2 | Uke 3 | Uke 4 |
| Uke 5 | Uke 6 | Uke 7 | Uke 8 | Uke 9 | Uke 10 |

Dag 7

Uansett hvor mye du rydder, vil det kunne være at valpen får tak i noe du ikke ønsker at den skal ha. Det kan være fordi det er skadelig for valpen, det er en ting du kanskje har bruk for selv, eller det er noe den finner på gaten. Som regel vil valpen slippe gjenstanden den har funnet ganske raskt, den vil gjerne bare sjekke den først. Hvis den gis oppmerksomhet når den har fått tak i noe, kan det utløse et bytteforsvar, ikke fordi gjenstanden i utgangspunktet var så fantastisk, men omgivelsenes interesse vil føre til at valpen lar seg
overtale,- ”dette må være en skikkelig skatt, se hvilket oppstuss det ble da jeg fant den. Best å passe på.” Det
blir omtrent som i barnehagen. Barna kan sloss så busta fyker om den samme spaden, men når den ene gir opp, er ikke spaden lenger interessant og blir liggende igjen i sandkassen mens kamphanene går hver til sitt.

Vurder alltid hvor viktig det er å få valpen til å slippe under din påvirkning. Det kan være mer effektivt å vente til valpen slipper av seg selv, og så belønner/klikker du i det øyeblikket den slipper. Da opplever valpen at det er det å slippe gjenstanden som gjelder, ikke det å holde den fast. For de som har lest ”Klikkertrening for din hund” vil dette minne om en omvendt apport-trening. Under et av momentene i apport-trening belønner vi derimot at hunden holder gjenstanden fast. Det ene er altså en hverdagssituasjon hvor det ikke er særligønskelig at hunden plukker opp alt som ligger på dens vei, det andre er en aktiviseringsøvelse hvor du kontroller, ikke bare hva den har i munnen, men også hvor lenge den skal ha det der. Ved riktig trening er det fullt mulig å få en hund, ja, retrievere også, til å apportere pølser. Men alt til sin tid.
Det er helt riktig å bytte med valpen når den har funnet seg en skatt. Men vær klar over at hvis du gir den oppmerksomhet mens den bærer, tygger eller leker med noe den ikke burde, er det helt naturlig at den fortsetter med å gjøre akkurat det du ønsker den ikke skal gjøre. Dette gjelder enten du er blir eller sur. Jeg tar med en liten tankevekker fra Bob Bailey igjen, også hentet fra ”Klikkertrening for din hund”; du får det du forsterker, ikke det du ønsker å forsterke.

Dag 6

Nå er det kun to valper igjen hos oss. Begge tusler rundt i stua sammen men de voksne hundene og får fin språktrening av dem. Det er utrolig gøy å se hvordan de kommuniserer alle sammen. De voksne hundene påvirker valpene med sin oppførsel så det er rolig her.

Valpene har begynt å være med på svært korte turer, de får bryne seg på ulikt terreng, og de får møte på hunder som er pålitelige å hilse på. For at valpene skal få trene opp balansen, kaster jeg av og til godbiter som de skal få søke etter i skråninger sånn at oppgaven blir litt mer krevende. Etter hvert kan skråningene være brattere og godbitene færre. Det er ikke så farlig om valpene ikke finner alle godbitene, poenget er å aktivisere dem på en fornuftig måte.

Dag 5

Dagen går med til å levere valper, så det blir ingen oppdatering før tidligst i morgen.

Dag 4

Valpen er slank og i fin form når den leveres. Det kan du finne ut ved at du lett kan kjenne ribbeina under pelsen. Slik bør den være,- hele livet. Ernæringsbehovet vil variere i løpet av vekstperioden og noen ganger vil anbefalt fôrmengde være for mye, andre ganger for lite. Det er derfor bedre å følge med på hvordan valpen utvikler seg.

Valpen vokser ujevnt, i perioder kan den virke litt uharmonisk i bygningen, lange tynne bein, høyere bakpart enn front o.s.v. Det blir omtrent som en vanlig tenårings-utvikling.

Halsbånd og sele er i utgangspunktet ment for utebruk. I mange tilfeller gir jeg råd om å bruke dette inne, men ellers er det en stor fordel å ta dette av når valpen skal være inne. Pelsen blir unødvendig slitt og det kan skape stor irritasjon og kløe i huden. I tilvenningsperioden vil valpen klø seg en del, dette vil gå over. Avled med godbit eller aktivitet, og belønn valpen når den går ordenltig.

Det står en del om bruk av langline i Åsa Ahlboms bok ”Fra Valp til voksen”. Boken kan på det varmeste anbefales,
og bestilles på .

Dag 3

Valpene bør få ormekur i løpet av den første uken hjemme. Forhør deg på apoteket om hvilken type de anbefaler.
De bør revaksineres innen kort tid. Det finnes mange veterinærkontorer med ulike tilbud, spesialfelter, alternativ
behandling o.s.v. Prisene vil også avvike en del, så det kan lønne seg å ringe litt rundt. Noe av det vikigste er imidlertid at du føler at hunden din blir behandlet på en ordentlig måte og at du føler deg tatt vare på.

Noen valper mister kanskje matlysten de første dagene i det nye hjemmet. Dette er helt normalt og går som regel over av seg selv. Det anbefales ikke å blande tørrfôr med matrester for å gi maten mer smak, restemat fra middag og frokost er som regel lite egnet som hundemat. I tillegg blir det veldig fort til at hunden ikke spiser fôret med mindre det er noe ekstra godt oppi.

Valpen kan fort bli tørst av tørrfôret, så den må alltid ha tilgang på vann. I begynnelsen har valpen ofte like stor glede av å plaske som å drikke. Da er det bare å ta vannskålen rolig bort og heller sette den ned igjen etter en stund. Etter hvert vil dette gå over.

Dag 2

Mange har lyst til å komme på besøk for å se på det nye familiemedlemmet. For valpen er det en enorm overgang å
reise fra mor og søskenflokk. Du bør gi den noen dager til å bli kjent med luktene og menneskene som bor i huset først. La valpen få tusle rundt og oppsøke dere selv. Vær rolig, det smitter over på valpen. Selv om valpen de første 8-9 ukene har blitt trygg i mange situasjoner og vant til forskjellige lyder, kan disse oppfattes som ”nye” når valpen plutselig befinner seg på egne labber. Den kan pipe og sutre litt de første dagene. Overse dette og gi den heller oppmerksomhet når den er litt mer ovenpå igjen. Får den trøst vil opplevelsen av det som gjør den usikker forsterkes betraktelig.

La den få sove når den er trøtt. Valpen trenger mye søvn for å utvikle seg til å bli en trygg hund. Den bør skjermes for barn og besøkende. Når noen skal hilse på den bør de vente til valpen er rolig, på den måten vil det gå an å hilse på den når den blir 30-35 kilo tung også. Spør gjerne om de som skal hilse på valpen om de kan hjelpe deg med å trene den. Forklar dem hvordan du ønsker at valpen skal oppføre seg før den får hilse og be vedkommende om å fjerne seg et par sekunder hvis valpen hopper opp. På den måten kan du styre hele situasjonen, valpen får trent på riktig atferd og du har antagelig slått av en hyggelig prat.

Dag 1

Nå er snart tiden komme for at valpene skal reise til sine nye hjem. Som oppdretter føles det både vemodig og fint. Vemodig fordi jeg så klart blir sterkt knyttet til valpene. Jeg har vært sammen med dem siden det første åndedraget, fått oppleve at øynene åpnet seg, at de lærte å gå, og jeg var der i de første famlende forsøkene de gjorde på å leke med hverandre. Nattesøvnen er erstattet med kosestunder i valpekassa og måltider inntas mellom håndtering og tilvenning. Alt er gjort i håp om å gi valpene en så trygg og harmonisk start på livet.

Det er fint å tenke på at valpene skal reise fordi jeg ser at de trenger noe annet enn å tilbringe dagen sammen med søsknene sine og tilværelsen i valpeflokken. Leken mellom dem er hissigere og aktivitetsbehovet er større. Tiden er inne for at de skal starte et samarbeid med sin nye eier, et samarbeid basert på trygghet, stabilitet og harmoni. De vil nå få oppleve andre hverdagssituasjoner, hilse på nye mennesker, de skal få tilbud om andre aktiviteter enn å rive ørene av hverandre og å kappløpe rundt i hagen.

Hunden bør få søksoppgaver, hjernetrim, enkle aktiviseringsøvelser, balansetrening og læring av selvkontroll.
Alt tilpasset den enkelte hund. For mye aktivisering kan føre til konstant stress og uro i hunden, for lite aktivisering kan føre til en innesluttet og passiv hund.

Mitt ansvar som oppdretter har vært å finne avlsdyr som er friske, har et godt gemytt og er utstyrt med arbeidsvilje. Videre har vi sørget for at Mira fikk en så god drektighet som mulig ved å holde henne i god form og gi henne godt fôr. Da tiden var inne startet vi forsiktig håndtering av valpene, og sørget samtidig for at de fikk den roen de trengte. Vi har vært i kontakt med mange hyggelige mennesker med ulike ambisjoner og ønsker. Til slutt satt vi igjen med åtte svært engasjerte valpekjøpere, med stor interesse for valpene og et ønske om å gi av sin tid, tålmodighet, sitt liv. Vi har informert etter beste evne. Gitt råd individuelt og generelt. Mye kunne vært sagt på nytt, mye kunne sikkert vært utelatt. Vårt ønske er at du som hundeeier kan fortsette jobben vi har startet på. Den er en livslang prosess med perioder som kan være mer utfordrende enn andre. Sakte, men sikkert vil du forme frem den hunden du ønsker deg. Dere vil møte på situasjoner som kan være vanskelig å takle, men hvis du kan være en stabil, pålitelig og real støttespiller for hunden din, vil dere lettere og styrket komme ut av disse eskapadene. Husk at ting sjelden er verre enn vi gjør dem til. Hold fokus på det som fungerer, og jobb i små porsjoner med det du ønsker å forbedre.

Jeg slutter meg til et sitat fra Bob Bailey (hundetrener i USA); Når hunden din gjør noe galt skal du ta en tykk
avis, rulle den hardt sammen og slå deg selv i hodet mens du sier ”dumme trener, dumme trener”. Det er nærere
sannheten enn mange av oss liker å tenke. Hunden gjør det som lønner seg. Det er opp til deg å lære den hva som
lønner seg.